Tibetanerskolen på Gjøvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*''Oppland Arbeiderblad'', 17. januar 1964.
*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]  
*[http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/275/1/Avhandling.pdf Eide, Ketil: ''Tvetydige barn – Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv'' (doktoravhandling/dr. polit., 2005)]  


[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Skoler i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1964]]
[[Kategori:Etableringer i 1964]]

Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 12:01

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flytningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik.

Planen var at tibetanerne skulle få utdanning i Norge i fire år, for deretter å returnere til India hvor de skulle gjøre en innsats for sine landsmenn i eksil. I 1968 returnerte 34 av guttene til India, mens resten ble i Norge for å ta mer utdanning.

I sin doktoravhandling, om tibetanerne og andre barnemigranter i Norge, skriver Ketil Eide at tibetanerne ble forsøkt holdt isolert: "I opplæringen den første tiden i Norge, på Tibetanerskolene i Gjøvik og Kragerø, var det vektlagt at guttene skulle bevare sitt nasjonale og kulturelle særpreg. Dette innebar mellom annet at det ble undervist i tibetansk språk og religion, mens det ble lagt lite vekt på undervisning i norsk språk. Tibetanerhjelpens strategi de første årene var å holde guttene samlet som gruppe og isolert fra det norske samfunnet."


Kilder og litteratur