Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref> | Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.<ref>[http://www.grue.kommune.no/kultur-og-fritid/fritid/694-tjuraaatjurastien Grue kommunes nettsted.]</ref> | ||
== Etableringen == | == Etableringen == | ||
Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer. | Gründer og første eier var [[Colbjørn Colbjørnsen]], gardbruker på [[Møystad]] (i dag gnr. 41). Han fikk den [[7. desember]] [[1798]] kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den [[27. desember]] [[1799]] ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39). | Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39). | ||
== Produksjonen == | == Produksjonen == | ||
Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig. | Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne [[Leksikon:Hammer|spikerhammere]] og en [[Leksikon:Hammer|kniphammer]], for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor). | I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.<ref>Moen, E. 1987:132</ref> Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor). | ||
== Eierskifter == | == Eierskifter == | ||
Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt. | Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde [[Arne Ulriksen Kongshaug]]. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt. | ||
| Linje 23: | Linje 26: | ||
Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der. | Omsted solgte eiendommen til [[Ulrik Fredrik Hals]] i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster [[Hanna Hals]], som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der. | ||
== Brukssamfunnet Tjura == | == Brukssamfunnet Tjura == | ||
Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad. | Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad. I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette. | ||
Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen. | Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og [[drengestue]], og han grøfta og forbedra jordvegen. | ||
I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865 | I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865 er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet. | ||
Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref> | Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk. | ||
Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet. Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''[[Norges land og folk]]''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060824043}}.</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Eksterne lenker == | |||
* {{Folketelling|bf01058241001469|Møystad|1801|Grue prestegjeld}}. | |||
* {{Folketelling|bf01038041002810|Tjuren|1865|Grue prestegjeld}}. | |||
* {{Folketelling|bf01052069002517|Tjuren|1875|Grue prestegjeld}}. | |||
* {{Folketelling|bf01052069002548|Tjuren møllebrug|1875|Grue prestegjeld}}. | |||
* {{Folketelling|bf01037060000338|Tjuren (landhandleriet)|1900|Grue herred}}. | |||
* {{Folketelling|bf01037060000379|Tjuren (møller Karlsen)|1900|Grue herred}}. | |||
* {{Folketelling|bf01037060000380|Tjuren møllebrug (møller Svenson)|1900|Grue herred}}. | |||
* {{Folketelling|bf01037060000381|Tjuren (garver Andersson)|1900|Grue herred}}. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902 | *Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902 | ||
| Linje 41: | Linje 56: | ||
*Lie, Vegard: ''Tjuraåa «sterk som en okse»''. Kulturminnerapport fra dokumentasjonsprosjektet for Tjuraåa i Grue kommune, Hedmark. Utg. av Gruetunet Museum og kulturkontoret i Grue kommune. 1993 | *Lie, Vegard: ''Tjuraåa «sterk som en okse»''. Kulturminnerapport fra dokumentasjonsprosjektet for Tjuraåa i Grue kommune, Hedmark. Utg. av Gruetunet Museum og kulturkontoret i Grue kommune. 1993 | ||
*Moen, Erik: «Tjura», i Gammalt frå Grue, utg. av bondekvinnelagene i Grue, 1987. | *Moen, Erik: «Tjura», i Gammalt frå Grue, utg. av bondekvinnelagene i Grue, 1987. | ||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Grue kommune]] | [[Kategori:Grue kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1798]] | [[Kategori:Etableringer i 1798]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||