Tjura spikerbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tjura spikerbruk i Grue i Solør ble etablert i 1798 ved elva Tjura eller Tjuråa, nær utløpet i Gardsjøen. Det var et hammerverk som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.

Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.

Tettstedet Tjura var bygdesentrum i Grue inntil jernbanen kom i 1893 og flyttet sentrum over mot Kirkenær stasjon.[1]

Etableringen

Gründer og første eier var Colbjørn Colbjørnsen, gardbruker på Møystad (i dag gnr. 41). Han fikk den 7. desember 1798 kongelig bevilling til å starte spikerproduksjon, og dessuten til å bygge sagbruk. Den 27. desember 1799 ble det også utstedt handelsprivilegium til Colbjørnsen med det formål å forsyne arbeidsfolket med nødvendige varer.

Bruket ble anlagt på grunn som Colbjørnsen hadde kjøpt på nordsida av Tjura. På andre sida av åa eide Colbjørnsen allerede grunnen, stedet Pålsrud som hørte Møystad til. På Pålsrud var det to kvernbruk, som også bidro til den mangfoldige aktiviteten ved bruket. Det ble bygd hus til bruksarbeiderne, kalt Smedbygningen eller Smea, med plass til fire familier.

Det ble etter hvert anlagt et nytt gardsbruk der som fikk navnet Tjura (gnr. 39).

Produksjonen

Innen 1820 hadde verket fått fire vasshjuldrevne spikerhammere og en kniphammer, for så vidt basert på gammel og velprøvd teknologi. Kapasiteten var 400 000-600 000 tre- og firetoms spiker årlig.

Arbeidsstokken var seks faste arbeidere og dertil et varierende antall dagleiere.[2] I 1832 hadde bruket to svenner, fire drenger og to dagleiere. Forvalteren Gunder Paulsen, som ledet arbeidet der i 1840-åra, forteller at hans arbeidsoppgaver bestod i «å utlevere jern til de 3 eller 4 spikersmedenr og igjen motta spikerne, påse disse lagt i kasser, betale smedene og håndlangerne, dels med mel og kornvarer, dels med kontanter, påse at driften av jordbruket gikk ordentlig og føre bøker over det hele.»[3]

I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Erik Moen nevner i en artikkel at all produksjon var nedlagt innen 1870. Han mener at det var i eieren Omsteds tid (før 1856, se nedenfor) at det ble tatt opp redskapsproduksjon i tillegg til spikertilvirkinga.[4] Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor).

Eierskifter

Allerede etter to-tre års drift solgte Colbjørnsen bruket til bonde Arne Ulriksen Kongshaug. Med salget fulgte garden, spikerverket og kvernene, samt handels- og sagbruksbevillingene. Det var i Ulriksens eiertid at saga der ble igangsatt.

Arne Ulriksen fikk fornyet sine næringsrettigheter i 1812, men avhendet virksomheten få år etter. Kaptein Ole Gjerdrum Arntzen søkte og fikk de samme rettighetene i 1817, men kjøpte visstnok ikke bruket på det tidspunktet. Det må derimot broren høgsterettsassessor Andreas Arntzen ha gjort. I følge Jens Kraft var han eier ca. 1820. Så kjøpte kaptein Arntzen det fra broren i 1826, og dreiv bruket til 1841, da han overlot det til proprietær Jørgen Cappelen Omsted.

Omsted solgte eiendommen til Ulrik Fredrik Hals i 1856. Han gikk fallitt, og Tjura ble overtatt av hans søster Hanna Hals, som var ugift, og som bodde på Tjura saman med to ugifte brødre. Det framgår ikke av gjennomgåtte kilder hvor vidt disse og seinere eiere av garden Tjura var involvert i eierskap til og drift av spikrebruketog de andre virksomhetene der.

Brukssamfunnet Tjura

Iallfall i periodene da den mangfoldige virksomheten var på topp, utgjorde Tjura et lite tettsted. I 1801 er «Gaardbruger og spiger fabrikør» Colbiørnsen husbond på Møystad. I tillegg til ham sjøl med kone, to barn, to pleiebarn og ni tjenestefolk, er det i alt 17 andre hushold av husmenn oppført under Møystad. Alt i alt var 97 personer registrert der i tellinga, inklusive husbondsfamilien. Vi regner med at en del av arbeidsfolket må ha vært involvert i bruksvirksomheten, sjøl om ingen yrkestittel indikerer dette.

Egentlig gardsdrift på sjølve Tjura ble det visstnok først snakk om i Ole Arntzens eiertid (se nedenfor). Han bygde låve, fjøs og drengestue, og han grøfta og forbedra jordvegen.

I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. I folketellinga 1865 er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet.

Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.

Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet. Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands Norges land og folk[5] er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi.

Referanser

  1. ↑ Grue kommunes nettsted.
  2. ↑ Kraft, J. 1820:496-497.
  3. ↑ Her sitert etter Hveberg, H. 1948:301
  4. ↑ Moen, E. 1987:132
  5. ↑ Hedemarken bd. 2 side 336. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Kilder og litteratur

  • Helland, Amund: Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2, Kristiania 1902
  • Hveberg, Harald: Grueboka I. Bygda. Grue kommune 1948.
  • Hveberg, Harald: Grueboka II. Gardene. Grue kommune 1949.
  • Kraft, Jens: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I. Det Søndefjeldske Norge. Christiania 1820.
  • Lie, Vegard: Tjuraåa «sterk som en okse». Kulturminnerapport fra dokumentasjonsprosjektet for Tjuraåa i Grue kommune, Hedmark. Utg. av Gruetunet Museum og kulturkontoret i Grue kommune. 1993
  • Moen, Erik: «Tjura», i Gammalt frå Grue, utg. av bondekvinnelagene i Grue, 1987.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tjura_spikerbruk&oldid=2362758»