Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn FT 1801)
(Redigert teksten)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Trætbråten
| navn = Trettbråtan
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
Linje 8: Linje 8:
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
}}
}}
[[Fil:Trætbråten under Sæter nordre Kongsvinger skilt 2020.jpg|miniatyr|444x444px|[[Vardåsen (Kongsvinger)|Vardåsen]] natursti passerer Trætbråten. Åkeren er for annen gang tilplantet med gran. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}]]
[[Fil:Trætbråten under Sæter nordre Kongsvinger skilt 2020.jpg|miniatyr|444x444px|[[Vardåsen (Kongsvinger)|Vardåsen]] natursti passerer Trettbråtan. Åkeren er for annen gang tilplantet med gran. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}]]
[[Husmannsplassen]] '''[[Trætbråten under Sæter nordre|Trætbråten]]''' var en av de største plassene under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].  
[[Husmannsplassen]] '''Trettbråtan''' var en av de største plassene under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var '''Trættebraaten''' navnet som ble brukt på plassen.  


Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trætbråten. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke stevnet de andre oppsitterne på Sæter nordre, Haug og Tronsrud, fordi de skulle ha bemektiget seg plassen Trætbråten. Denne saken ble ''henvist til åstedet'', og det ble stille om saken i lang tid.  
Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.  


10 år senere stevnet Haagen Arnesen Sæter nordre husmannen Peder Trætbraaten og krevde  at han skulle kastes ut da han ikke hadde svart avgift. Peder Trætbraatens kone møtte i retten og fortalte at de gitt seg inn under Tronsrud og Haug og svart avgift og arbeid dit. Retten kom til at husmannen måtte svare avgift også til Haagen Sæter for årene 1758 - 67, men kastes ut kunne han ikke.
Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.


I 1769 var Tronsrud og Haug falt fra som grunneiere, og Peder Trætbraaten fikk bygslingen fornyet fra eierne av Sæter nordre Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen. Da disse i 1784 solgte en part av Sæter nordre til prokurator Gulbrand Larsen, fulgte Trætbråten med.
I store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan, var Peder Olsen bruker av plassen. Peder var gift med Marte Syversdatter (1713 – 1773) og hadde fem barn der den yngste var født i 1764.


I 1784 ga den nye eieren prokurator Larsen bygselbrev på plassen til Ole Mikkelsen. Men det ble snart ny eier igjen. I 1791 solgte Larsen til landkremmer Jonas Albrechtsen, og i 1823 kom eiendommen under tvangsauksjon og grosserer Ole Rein Holm kjøpte Trætbråten og andre deler av Sæter. Han videresolgte eiendommene til Peder Hansen Sæter.
Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1728 – 1802) som fikk bygselbrev i 1784 av prokurator Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1718 – 1800) og hadde datteren Tora født 1736.


I tiden det hersket strid om eierskapet til Trætbråten, var Peder Trætbråten bruker av plassen. Neste bruker var antagelig tidligere nevnte Ole Mikkelsen.
Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) fikk to sønner. Ole født 1789 og Anders født 1794 som ble brukere etter foreldrene. De fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan som dermed igjen ble en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.  


Datteren Tora som var gift med Ellef Monsen og senere deres to sønner Ole og Anders, ble brukere her etter Ole Mikkelsen. De to siste fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Sæter mot å forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift. Anders døde her i 1858, visstnok uten barn, Ole hadde flyttet før.
Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad og deres åtte barn som var født i årene 1809 til 1830, flyttet fra plassen før Anders døde.


'''Familiene på Trætbråten:'''
Nå kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra [[Brandval Finnskog]] og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.


Peder Trætbråten (1727 – 1807) gift med Marte Syversdatter (1713 – 1773)  (5 barn)
Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra Tjernsli øvre.


I. Ole Mikkelsen (1728 – 1802) gift med Marte Henriksdatter (1718 – 1800) (1 barn)  
Den eldste av barna var Mentz Hansen Kjærnsli (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie Kjærnsli (1880 – 1972), Gunda Mathilde Hansdatter Kjærnsli (1885 – 1979) og Hans Hansen Kjærnsli (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i [[Akers Sparebank]].


II. Ellef Monsen (Rålien) (1755 – 1819) gift med 1788 Tore Olsdatter Trætbraaten (I, 1) født 1756 (2 barn)
Som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''  kunne Hans i 1875 fø 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.


III. Ole Ellefsen Trætbråten (II, 1) født 1789 gift med 1809 Anne Olsdatter Kapstad (8 barn)
Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til [[Tjernsli øvre under Grønnerud|Tjernsli øvre]] der hun var født og oppvokst.


Nå kom Martin Hansen fra [[Brandval Finnskog]] til Trætbråten, og etter han hadde sønnen Hans plassen. Da han døde i 1889, flyttet enken Randi Arnesdatter tilbake til [[Tjernsli øvre under Grønnerud|Tjernsli øvre]] hvor hun var fra, og plassen ble lagt ned. Isak Boger kjøpte hovedbygningen på Trætbråten og flyttet den til Boger.
Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen på og flyttet den til Boger. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av plassen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.
 
På Trætbråten ble det i 1875 fødd 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ½ tønne blandkorn, 1½ tønne. havre og 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] erter og satt 3 tønner poteter.
 
I. Martin Hansen, Brandval Finnskog (1797 – 1863) gift med Goro Olsdatter (1797 – 1872) (7 barn)
 
II. Hans Martinsen Trætbraaten (I, 3) (1831 – 1889) av finneslekta Pentikäinen gift med:
 
1. Karen Arnesdatter (1824 – 1858) Barn:
# Mathilde Hansdatter (1854 – 1932)
# Anne Hansdatter født 1856
# Andrine Hansdatter født 1856
# Karen Hansdatter født 1858 gift med Kristian Kristiansen Lierrasten født 1856
2. Ukjent Barn:
# Gurine Hansdatter født 1860
3. Randi Arnesdatter (1846 – 1938), Tjernsli øvre. Randi og Hans Martinsen giftet seg i 1889, samme året som Hans døde. Barn:
# Mentz Hansen Kjærnsli  (1871 – 1936), rettsbetjent i Oslo
# Betzy Amalie Kjærnsli (1880 – 1972)
# Gunda Mathilde Hansdatter Kjærnsli (1885 – 1979), til Oslo
# Hans Hansen Kjærnsli (1889 – 1977), hovedkasserer i [[Akers Sparebank]] gift med 1923 Astrid Helene Sofie Olsson (1900 – 1883), fra Greaker
Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av plassen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 10. okt. 2020 kl. 09:51

Trettbråtan
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass
Vardåsen natursti passerer Trettbråtan. Åkeren er for annen gang tilplantet med gran.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Husmannsplassen Trettbråtan var en av de største plassene under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Gjennom det meste av 17- og 1800-tallet var Trættebraaten navnet som ble brukt på plassen.

Det var strid mellom grunneierne på Sæter om hvem som var den egentlige eieren av Trettbråtan. I 1757 hadde Arne Dagfinnsens enke på Sæter nordre stevnet oppsitterne på gardene Haug og Tronsrud fordi de skulle ha bemektiget seg plassen.

Det hersket uenighet om eiendomsretten i lang tid, og da Haug og Tronsrud i 1769 falt fra som grunneiere, fikk husmann Peder Olsen (1727 – 1807) fornyet bygsling av Sæter nordres eiere, Ole Larsen Gumpungrud og Haagen Arnesen.

I store deler av den tiden det hersket tvil om eierskapet til Trettbråtan, var Peder Olsen bruker av plassen. Peder var gift med Marte Syversdatter (1713 – 1773) og hadde fem barn der den yngste var født i 1764.

Neste bruker var antagelig Ole Mikkelsen (1728 – 1802) som fikk bygselbrev i 1784 av prokurator Gulbrand Larsen. Ole var gift med Marte Henriksdatter (1718 – 1800) og hadde datteren Tora født 1736.

Tora og ektemannen Ellef Monsen (1755 – 1819) fikk to sønner. Ole født 1789 og Anders født 1794 som ble brukere etter foreldrene. De fikk bygslingen fornyet i 1825 av Peder Hansen Sæter som to år tidligere hadde kjøpt Trettbråtan som dermed igjen ble en plass under Sæter nordre. I bygslingen ble det stilt krav om at guttene skulle forsørge moren og svare 4 daler i året som avgift.

Anders Ellefsen var gift med Gunne Arnesdatter fra Brenna og døde her på Trettbråtan i 1858, visstnok uten barn. Broren Ole og kona Anne Olsdatter fra Kapstad og deres åtte barn som var født i årene 1809 til 1830, flyttet fra plassen før Anders døde.

Nå kom Martin Hansen (1797 – 1863) av finneslekta Pentikäinen fra Brandval Finnskog og kona Goro Olsdatter (1797 – 1872) til Trettbråtan, og etter dem hadde sønnen Hans plassen.

Hans Martinsen (1831 – 1889) var i sitt første ekteskap gift med Karen Arnesdatter (1824 – 1858) og fikk fire døtre, den siste samme måned som Karen døde. Som enkemann fikk Hans Martinsen fire barn med Randi Arnesdatter (1846 – 1938) fra Tjernsli øvre.

Den eldste av barna var Mentz Hansen Kjærnsli (1871 – 1936). Deretter Betzy Amalie Kjærnsli (1880 – 1972), Gunda Mathilde Hansdatter Kjærnsli (1885 – 1979) og Hans Hansen Kjærnsli (1889 – 1977) som endte opp som hovedkasserer i Akers Sparebank.

Som "Husmand med Jord" kunne Hans i 1875 fø 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 4 sauer og 1 gris. Det var sådd vel 2 tønner korn og 1 skjeppe erter og satt 3 tønner poteter. Både husdyrholdet og avlingene tyder på at Trettbråtan var et stort bruk.

Randi Arnesdatter og Hans Martinsen inngikk ekteskap i 1889 samme år som yngste barnet ble født. Hans døde 18. mai samme år, og Randi og barna flyttet tilbake til Tjernsli øvre der hun var født og oppvokst.

Etter dette kom det ikke nye brukere på Trettbråtan. Isak Boger kjøpte hovedbygningen på og flyttet den til Boger. Fram mot 1938 grodde plassen delvis igjen. Det ble dyrket poteter og fór på deler av plassen under krigen (1940 - 1945). I 1962 ble de nedlagte åkrene beplantet med gran som før 2020 er hogd og plantet på nytt.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.2201502° N 11.9832846° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trettbråtan_(Kongsvinger_gnr._54/26)&oldid=1562617»