322 339
redigeringer
Fjernet omdirigering til Forside:Tromsø kommune
m (retter dobbel omdirigering) |
(Fjernet omdirigering til Forside:Tromsø kommune) Tagg: Fjernet omdirigering |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Tromsø]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Tromsø kommune]] i [[Troms]]. Med drøyt 34 000 innbyggere i tettstedet (2016) er det [[Nord-Norge]]s største by. Stedet fikk status som [[kjøpstad]] i 1794, og har siden 1800-tallet vært kjent som «Nordens Paris». Gjennom flere byutvidelser ble en stadig større del av [[Tromsøysund kommune]] innlemma i byen. Fram til 1962 var Tromsø fortsatt en bykommune, men da [[Hillesøy kommune]], det meste av [[Ullsfjord kommune]] og resten av Tromsøysund kommune ble slått sammen med byen til en ny storkommune ble Tromsø ett av flere tettsteder i kommunen. | |||
Det norrøne navnet var ''Trums'', som opprinnelig ble brukt om hele [[Tromsøya]]. Betydninga er usikker, men det henger trolig sammen med ordet ''straumr'', 'strøm' eller 'strømmende vann'. | |||
Vi vet at det har vært en bosetning der på 1200-tallet. I 1308 er «Den hellige marias kirke i Trums nær hedningene», ''sancte Marie de Trums iuxta paganos'' nevnt i et pavebrev.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=114 DN I, nr. 112].</ref> Tromsø ble tidlig et viktig handelssted, men ettersom [[Bergen]] og [[Trondheim]] hadde privilegier i Nord-Norge forble det et lite sted uten egne privilegier. Først etter at Bergens og Trondheims privilegier nordpå ble oppheva i 1789 var det aktuelt å endre status for Tromsø, og dette skjedde som nevnt i 1794. Amtmannen i [[Finmarkens amt]] flytta til Tromsø i 1814. Mye av trehusbebyggelsen i sentrum ble satt opp i 1820-åra, og særlig lands [[Sjøgata (Tromsø)|Sjøgata]] og [[Skippergata (Tromsø)|Skippergata]] finner man bevarte herskapshus fra denne tida. | |||
I 1844 ble Tromsø stiftsby, da setet for [[Hålogaland bispedømme|Tromsø stift]] ble lagt dit. Teknisk sett hadde byen vært bispesete siden 1804, men den første biskopen bosatte seg på [[Alstahaug]]. Bispedømmet ble opprinnelig kalt Tromsø stift, og skifta navn til Hålogaland i 1918. I 1952 ble det delt, slik at setet for [[Nord-Hålogaland bispedømme]] ble værende i Tromsø, men [[Sør-Hålogaland bispedømme]] fikk sete i [[Bodø]]. [[Tromsø domkirke]] fra 1861 er vår eneste domkirke i tømmer. | |||
Fra 1867 gikk det rutebåter til andre steder i området, og dette førte til at Tromsøs betydning som regionalt senter økte. Da [[Hurtigruta]] kom i gang i 1893 ble også kontakten med resten av landet betydelig bedre. | |||
Tromsø ble universitetsby i 1968, da Universitetet i Tromsø, nå [[UiT Norges arktiske universitet]], åpna dørene. Universitetet og [[Universitetssykehuset Nord-Norge]] er byens største arbeidsplasser. Fiskeri er også en viktig næringsvei, og blant annet [[Norges Råfisklag]] og [[Norges sjømatråd]] har sine kontorer i Tromsø. | |||
Byen kalles også «Porten til ishavet». [[Nordlysobservatoriet]] ble oppretta der i 1928. [[Norsk Polarinstitutt]] har sitt hovedkontor i Tromsø, og [[Framsenteret]] ble etablert der i 2010. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{WP-lenke|Tromsø (by)|nb}}. | |||
* [https://snl.no/Troms%C3%B8 Tromsø] i ''Store norske leksikon''. | |||
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN). | |||
[[kategori:Byer]] | |||
[[kategori:Tettsteder]] | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | |||
{{bm}} | |||