Skribenter
95 081
redigeringer
Trygve Bratteli: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i Oslo.|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}} | {{thumb|Trygve Bratteli foto 1 mai 1969.jpg|Trygve Bratteli fotografert [[1. mai]] 1969 på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i Oslo.|Ukjent, [[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}} | ||
'''[[Trygve Bratteli|Trygve Martin Bratteli]]''' (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var [[statsminister]] 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975. | |||
[[Trygve Bratteli|Trygve Martin Bratteli]] (født 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]], død 20. november 1984 i [[Oslo]]) var politiker for [[Arbeiderpartiet]]. Han var statsminister 1971-1972 og 1973-1976, finansminister 1951–1955 og 1956–1960, samt samferdelsminister 1960-1963 og 1963-1964. Han var også leder for Arbeiderpartiet 1965–1975. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo. | Da han var 18 år, meldte Bratteli seg inn i Arbeiderpartiet. De neste årene arbeidet han blant annet som bygningsarbeider. I 1933 var han elev på den sosialistiske dagskolen på Malmøya, hvor han ble kjent med lederne i arbeiderbevegelsen. Han fikk tilbud av partiformannen, [[Oscar Torp]], om å bli redaktør i "Folkets Frihet" i Kirkenes, en stilling han tiltrådte i februar 1934. Senere samme år ble han valgt til sekretær og redaktør av "Arbeiderungdommen", og flyttet til Oslo. | ||
Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. | Høsten 1940 flyttet Bratteli til [[Kristiansund]], hvor han arbeidet som bygningsarbeider. 11. juni 1942 ble han arrestert. Etter å ha sittet i fengsel i Trondheim og i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo, ble han sendt til [[Grini fangeleir]], og så til Sachsenhausen. De to siste krigsårene satt han i flere Nacht-und-Nebel-leire. De fysiske påkjenningene etter det harde fangeoppholdet preget ham resten av livet. Han skulle blant annet mot slutten av livet oppleve hukommelsessvikt og andre problemer. Bratteli kontakta psykiateren [[Leo Eitinger]], som selv hadde vært Tysklandsfange, som kunne bekrefte at dette ikke var en uvanlig senvirkning av behandlinga i konsentrasjonsleirene. Trygve Bratteli skrev to bøker om krigen. I ''Våren som ikke kom'' (1981) tok han for seg de første månedene av krigen, fram til forbudet mot politiske partier høsten 1940. I ''Fange i natt og tåke'' (1980) beskrev han oppholdet i konsentrasjonsleir. | ||
Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | Høsten 1945 ble Trygve Bratteli valgt til nestformann i Arbeiderpartiet, med [[Einar Gerhardsen]] som formann og [[Haakon Lie (1905–2009)|Haakon Lie]] som sekretær. Han fungerte også som leder i AUF 1945-1946. I 1946 ble han formann i "Forsvarskommisjonen av 1946", og i 1949 ble han valgt inn på Stortinget. 1951-1955 var han finansminister i [[Oscar Torp]]s regjering. | ||
Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964. | Bratteli var finansminister Gerhardsens regjering 1956-1960, og ble deretter samferdselsminister, en post han hadde til regjeringsskiftet høsten 1965, bare avbrutt av Lyng-regjeringens korte mellomspill i 1963. I 1965 ble han Gerhardsens etterfølger som partiformann. Han hadde da allerede overtatt som parlamentarisk leder høsten 1964. | ||
Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar | Da Borten-regjeringen gikk av i mars 1971 overtok Bratteli som statsminister, men gikk av allerede neste høst som følge av EF-avstemningen. Dette var en konsekvens av det såkalte Gjøvik-vedtaket. På en regjeringskonferanse på [[Gjøvik]] den 22. august, en drøy måned før avstemninga, sa Bratteli at et nei til EF ville ta bort regjeringas virkemuligheter, og at regjeringa i så fall måtte ta følgene av det. I praksis var dette et kabinettspørsmål, ikke retta til Stortinget, men til folket. Han ble etterfulgt av [[Lars Korvald]] fra Kristelig Folkeparti, men overtok igjen som statsminister etter valget i 1973. Denne gang satt han til januar 1976, da han overlot statsministerposten til [[Odvar Nordli]]. Han gikk også av som Arbeiderpartiets leder, men fortsatte som parlamentarisk leder til 1981. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
{{sitat|Gjennom et langt politisk liv i forskjellige posisjoner, og hvor han fikk være statsminister bare i to korte og vanskelige perioder, var han selve samfunnsbyggeren. Bratteli var en praktisk rettet, udogmatisk ideolog, som allerede tidlig i ungdommen fikk et helhetssyn på samfunnet, og som siden fulgte sitt syn konsekvent. ... Allikevel kalles han "sfinxen" i norsk politikk, sky, nesten utilnærmelig fremsto han for opinionen og alle dem som ikke kom ham inn på livet.}} | {{sitat|Gjennom et langt politisk liv i forskjellige posisjoner, og hvor han fikk være statsminister bare i to korte og vanskelige perioder, var han selve samfunnsbyggeren. Bratteli var en praktisk rettet, udogmatisk ideolog, som allerede tidlig i ungdommen fikk et helhetssyn på samfunnet, og som siden fulgte sitt syn konsekvent. ... Allikevel kalles han "sfinxen" i norsk politikk, sky, nesten utilnærmelig fremsto han for opinionen og alle dem som ikke kom ham inn på livet.}} | ||
Det er reist en byste av Bratteli på Nøtterøy, avduket i 1989 av [[Gro Harlem Brundtland]]. | |||
Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi. | Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona Randi. | ||
==Bibliografi== | |||
* ''Ungdommen og samfunnet''. Utg. Arbeidernes ungdomsfylking. Oslo. 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062601008}}. | |||
* ''Fange i natt og tåke''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1980. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070304054}} | |||
* ''Våren som ikke kom : 9. april–25. september 1940''. Utg. Tiden. [Oslo]. 1981. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070301015}}. | |||
* ''Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler''. Red. Paul Engstad. Utg. Tiden. [Oslo]. 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014100106055}}. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 40: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1984]] | [[Kategori:Dødsfall i 1984]] | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
[[Kategori:Partiledere]] | |||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Nøtterøy | [[Kategori:Færder kommune]] | ||
[[Kategori:Nøtterøy]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | [[Kategori:Grinifanger]] | ||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | [[Kategori:Tysklandsfanger]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||