Trygve Leivestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
Linje 10: Linje 10:
== Jurist ==
== Jurist ==


Leivestad tok [[Eksamen artium|artium]] i 1925 og var deretter sjømann et år før han begynte å studere jus. I 1931 ble han [[cand.jur.]].  
Leivestad tok [[Eksamen artium|artium]] i 1925 og var deretter sjømann et år før han begynte å studere jus. I 1931 ble han [[cand.jur.]]. Som nyutdanna fikk han stipend til flere studiereiser, og Leivestad drog til [[England]] (1932-33), [[Frankrike]] (1933) og [[Tyskland]] (1936).  


Sin første stilling fikk han i [[Riksarkivet]], der han ble assistent i 1931. I 1934 ble Trygve Leivestad dommerfullmektig, i 1937 sekretær i [[Justisdepartementet]] og i 1939 universitetsstipendiat i rettsvitenskap. I 1942, midt under [[andre verdenskrig]], ble han byråsjef i Justisdepartementet. I fredsåret 1945 ble Leivestad utnevnt til ekspedisjonssjef i [[Oppgjørsavdelingen]].


På 1960-tallet var Leivestad bosatt i [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien 24]] på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]] på Oslos vestkant. Huset var eid av staten, som brukte det som embetsmannsbolig. I Holmenveien 24 bodde foruten Leivestad kjente embetsmenn som helsedirektør [[Karl Evang]] og byfogd H. Lundh. SE OGSÅ OMTALE PÅ 60- OG 80-ÅRSDAGEN.
To år seinere, i 1947, flytta han tilbake til barndomstraktene for å bli lagmann i [[Hålogaland]]. Han bodde da i [[Tromsøysund kommune]]. I 1958 gikk flyttelasset sørover igjen, da Leivestad ble utnevnt til høyesterettsdommer. Var dommer til XXXX.
 
Som dommer fikk Leivestad tjenestebolig i [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien 24]] på [[Vinderen (strøk)|Vinderen]] på Oslos vestkant. I Holmenveien 24 bodde foruten Leivestad kjente embetsmenn som helsedirektør [[Karl Evang]] og byfogd H. Lundh. SE OGSÅ OMTALE PÅ 60- OG 80-ÅRSDAGEN.


== Verv ==
== Verv ==
Juristen Trygve Leivestad var medlem av krigsskadekommisjonen av 1945 og styret for Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre 1945-51. Han var formann i dissenterlovkomiteen og medlem av straffeprosesslovkomiteen.


Krf, kommunestyre og Stortinget. NRK m.m.
Krf, kommunestyre og Stortinget. NRK m.m.

Sideversjonen fra 23. jan. 2015 kl. 08:27

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død) var jurist.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i Tromsø (og seinere Strinda?), som sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologen, professor Ragnar Leivestad var en yngre bror.

Leivestad ble i 1934 gift med Klara Ekre (1905-) fra Lesja, datter av gardbruker Ole Ekre (1868-1928) og Marit f. Hjerkin (1871-1953).

Jurist

Leivestad tok artium i 1925 og var deretter sjømann et år før han begynte å studere jus. I 1931 ble han cand.jur.. Som nyutdanna fikk han stipend til flere studiereiser, og Leivestad drog til England (1932-33), Frankrike (1933) og Tyskland (1936).

Sin første stilling fikk han i Riksarkivet, der han ble assistent i 1931. I 1934 ble Trygve Leivestad dommerfullmektig, i 1937 sekretær i Justisdepartementet og i 1939 universitetsstipendiat i rettsvitenskap. I 1942, midt under andre verdenskrig, ble han byråsjef i Justisdepartementet. I fredsåret 1945 ble Leivestad utnevnt til ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen.

To år seinere, i 1947, flytta han tilbake til barndomstraktene for å bli lagmann i Hålogaland. Han bodde da i Tromsøysund kommune. I 1958 gikk flyttelasset sørover igjen, da Leivestad ble utnevnt til høyesterettsdommer. Var dommer til XXXX.

Som dommer fikk Leivestad tjenestebolig i Holmenveien 24Vinderen på Oslos vestkant. I Holmenveien 24 bodde foruten Leivestad kjente embetsmenn som helsedirektør Karl Evang og byfogd H. Lundh. SE OGSÅ OMTALE PÅ 60- OG 80-ÅRSDAGEN.

Verv

Juristen Trygve Leivestad var medlem av krigsskadekommisjonen av 1945 og styret for Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre 1945-51. Han var formann i dissenterlovkomiteen og medlem av straffeprosesslovkomiteen.

Krf, kommunestyre og Stortinget. NRK m.m.

Kilder og litteratur