Trygve Leivestad
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død) var jurist.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp i Tromsø (og seinere Strinda?), som sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad (1878-1955) og Valborg Dorothea f. Skouge (1880-1957). Teologen, professor Ragnar Leivestad var en yngre bror.
Leivestad ble i 1934 gift med Klara Ekre (1905-) fra Lesja, datter av gardbruker Ole Ekre (1868-1928) og Marit f. Hjerkin (1871-1953).
Jurist
Leivestad tok artium i 1925 og var deretter sjømann et år før han begynte å studere jus. I 1931 ble han cand.jur.. Som nyutdanna fikk han stipend til flere studiereiser, og Leivestad drog til England (1932-33), Frankrike (1933) og Tyskland (1936).
Sin første stilling fikk han i Riksarkivet, der han ble assistent i 1931. I 1934 ble Trygve Leivestad dommerfullmektig, i 1937 sekretær i Justisdepartementet og i 1939 universitetsstipendiat i rettsvitenskap. I 1942, midt under andre verdenskrig, ble han byråsjef i Justisdepartementet. I fredsåret 1945 ble Leivestad utnevnt til ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen.
To år seinere, i 1947, flytta han tilbake til barndomstraktene for å bli lagmann i Hålogaland. Han bodde da i Tromsøysund kommune. I 1958 gikk flyttelasset sørover igjen, da Leivestad ble utnevnt til høyesterettsdommer. Var dommer til XXXX.
Som dommer fikk Leivestad tjenestebolig i Holmenveien 24 på Vinderen på Oslos vestkant. I Holmenveien 24 bodde foruten Leivestad kjente embetsmenn som helsedirektør Karl Evang og byfogd H. Lundh. SE OGSÅ OMTALE PÅ 60- OG 80-ÅRSDAGEN.
Verv
Juristen Trygve Leivestad var medlem av krigsskadekommisjonen av 1945 og styret for Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre 1945-51. Han var formann i dissenterlovkomiteen og medlem av straffeprosesslovkomiteen.
Krf, kommunestyre og Stortinget. NRK m.m.