Tungtvassaksjonen: Forskjell mellom sideversjoner

setter inn bilde med minnesmerke
(setter inn bilde med minnesmerke)
Linje 18: Linje 18:


==Operasjon Gunnerside==
==Operasjon Gunnerside==
{{thumb høyre | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
{{thumb|Minnesmerke tungvannssabotasjen Vemork 23 februar 1943.JPG|Minnesmerke på Vemork over tungvannssabotasjen 23 februar 1943, med deltakernes navn påført.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
''Operasjon Gunnerside'' bygde på erfaringane frå ''Operasjon Grouse''. Ein såg at det ikkje var lett å nytte glidefly, og at ein heller burde sende inn ei større gruppe nordmenn på ski. Seks mann frå NORIC 1 vart plukka ut, og vart sleppt ned i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943. Dei seks slo seg saman med karane frå ''Operasjon Grouse''.  
''Operasjon Gunnerside'' bygde på erfaringane frå ''Operasjon Grouse''. Ein såg at det ikkje var lett å nytte glidefly, og at ein heller burde sende inn ei større gruppe nordmenn på ski. Seks mann frå NORIC 1 vart plukka ut, og vart sleppt ned i fallskjerm over Hardangervidda i februar 1943. Dei seks slo seg saman med karane frå ''Operasjon Grouse''.  


Linje 143: Linje 143:


==Konsekvensar==
==Konsekvensar==
 
{{thumb høyre | Claus Helberg foto.jpg|[[Claus Helberg]] var blant deltakarane i Tungtvassaksjonen.|Glåmdalsmuseet.}}
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  
Sabotørane visste ikkje kva tungtvatnet skulle nyttast til, berre at det var viktig at det vart øydelagt. Det var først etter at atombombane hadde falle over Japan at dei fekk vite detaljane i kva dei hadde vore med på. Det er usikkert om aksjonen hadde noko å seia for om tyskarane klarte å utvikle atomvåpen eller ikkje. Produksjonen kom i gang att i 1943, men då stogga ein som nemnt transporten ved å senke jernbaneferja, og produksjonen vart flytta til Tyskland. Det som er klart, er at tyskarane la stor vekt på forsking på nye våpen, mellom anna rakettvåpen som V1 og V2, og mot slutten av krigen vart det ofte nemnt at det nok skulle snu berre dei hemmelege våpna kom fram. Truleg ville dei ikkje ha klart å utvikle atomvåpen uansett innan mai 1945, men ein kunne ikkje vite kor lenge tyskarane ville halde ut før dei måtte kapitulere, så strategisk var operasjonen særs viktig, om enn ein i ettertid kan sjå at tapet av menneskeliv var høgt sett i lys av den avgrensa nytta av aksjonane.  


Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413

redigeringer