Tyskholmen

Tyskholmen ligger vest for Borgund-gavlen i Ålesund. Det er egentlig to holmer, den største var opprinnelig kalt Hundsvær og den minste Hundsværholmen. Garden hadde gardsnummer 140 i 1838 matrikkelen [1] og 145 i 1907 matrikkelen.
1600-tallet var Hundsværholmen tilholdssted for en tysk kjøpmann, og fikk etter dette navnet Tyskholmen. I 1801-tellingen har disse navnene blitt byttet om og senere har det blitt sedvane å kalle den største holmen for Tyskholmen. Selv om Tyskholmen var mye mindre enn Hundsvær var det her det største handelsstedet lå, og selv om det er en flat og værhard holme har det stått mange og til dels store hus her. Handelen holdt seg lenge her, trolig fordi den lå best til for båttrafikk til Borgundfjorden.

Tyskholmen sett frå byfjellet Aksla.
Foto: Arnfinn Kjelland (2015)

Den første som vi vet drev handel på Hundsvær var handelsmannen Jens Olufsen Blix, han er nevnt der første gang i 1675 og sist i 1683. I tillegg til å være kremmer var han også lensmann i Borgund fra 1680 til 1683, og tinget ble holdt på Hundsvær i den perioden. Det var da den tyske handelsmannen Stephen B. Arentz kom til stedet at navnet ble Tyskholmen. Han skal ha vært gesell i Bergen før han kom til Borgund, og er nevnt her første gang i 1687. Arentz døde i 1723 og stedet overtatt av Albert Ulrich fra Bergen. Handelssønnen Claus Clauson fra Slinningen eide bygningene på Tyskholmen fra 1747 til han solgte de videre til kommerceråd Hans Holtermann i 1758. Holtermann hadde borgerskap i Molde, og var den største klippfiskeksportøren der på 1750-tallet. I tillegg til handelsfilialen på Tyskholmen drev han også med store fiskeoppkjøp på Giske. To år senere kjøpte moldefirmaet Eeg og Ord husene, de brukte handelssveiner og Sivert Olsen var en av dem. Både Holtermann og Eeg og Ord kan settes i sammenheng med denne artikkelen som handler om firma fra Molde og Kristiansund som drev fiskeoppkjøp på Sunnmøre.

Referanser

  1. Romsdals amt, Matrikkel,1838 [1]

Litteratur

  • Døssland, Atle 1990: Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal I 1671-1835. Det norske samlaget. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.

Koordinater: 62.46600° N 6.20550° Ø