Ullevål (Oslo gnr. 47): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 28: Linje 28:
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.  
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.  


Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Poulsøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.
Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.


[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.
[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.
Skribenter
95 891

redigeringer