Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Sitater, 50-årsjubileet i 1861)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Universitetet i Oslo sentrum.jpg|Universitetet i Oslo sentrum|Mahlum.}}  
<onlyinclude>{{thumb høyre| Universitetet i Oslo sentrum.jpg|Universitetet i Oslo sentrum|Mahlum.}}  
<noinclude>{{thumb høyre|Gamle festsal UiO interiør 2005.jpg|Gamle festsal Universitetet i Oslo (sentrum).|Stig Rune Pedersen.}} </noinclude>
'''[[Universitetet i Oslo]]''' ([[latin]] ''Universitas Osloensis'') er Norges eldste [[universitet]]. Det ble grunnlagt i [[1811]] under navnet '''Det Kgl. Frederiks Universitet''', med navn etter [[Frederik VI|Frederik VI av Danmark-Norge]]. Dagens navn ble innført i [[1939]]. Universitetsbygningene i Oslo senrum ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Universitetet i Oslo]]''' ([[latin]] ''Universitas Osloensis'') er Norges eldste [[universitet]]. Det ble grunnlagt i [[1811]] under navnet '''Det Kgl. Frederiks Universitet''', med navn etter [[Frederik VI|Frederik VI av Danmark-Norge]]. Dagens navn ble innført i [[1939]]. Universitetsbygningene i Oslo senrum ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>
<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>
Linje 12: Linje 11:


== Om 50-års jubileet i 1861 ==
== Om 50-års jubileet i 1861 ==
{{thumb høyre|Gamle festsal UiO interiør 2005.jpg|Gamle festsal Universitetet i Oslo (sentrum).|Stig Rune Pedersen.}}
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i [[Gamle Logen (Oslo)|Frimurerlogen]], med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på [[Klingenberg]], den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i [[Pipervika]], som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):


Linje 20: Linje 20:
{{sitat| Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aarog deri nedlæggende  mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge.}}
{{sitat| Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aarog deri nedlæggende  mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge.}}


==Rektorer==
[[Fil:Didrik Arup Seip gravminne.jpg|thumb|Didrik Arup Seip var universitetets rektor før og under krigen. Her er hans signerte gravminne ved [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum]]
[[Fil:Didrik Arup Seip gravminne.jpg|thumb|Didrik Arup Seip var universitetets rektor før og under krigen. Her er hans signerte gravminne ved [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]] i Bærum]]
[[Fil:Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg|thumb|Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966]]
[[Fil:Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg|thumb|Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966]]
[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg|thumb|Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999]]
[[Fil:Universitetsbiblioteket Blindern 2012.jpg|thumb|Universitetsbiblioteket på Blindern ble innviet i 1999]]
[[Fil:Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|thumb|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91, UiO.]]
[[Fil:Immatrikulering UiO 1990 annonse.JPG|thumb|Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91, UiO.]]
==Rektorer==
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. Rektorer ved Universitetet i Oslo:
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av [[9. oktober]] [[1905]], som trådte i kraft fra [[1. januar]] [[1907]]. Rektorer ved Universitetet i Oslo:
* [[1907]]&ndash;[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]]
* [[1907]]&ndash;[[1911]] [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413

redigeringer