Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>
<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>


Universitetsbygningene i Oslo senrum ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]].  
Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]], og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. [[Edvard Munch]]s aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.


<onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude>
<onlyinclude>Ved [[Universitetsreformen av 1905]] ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. [[Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940)|Waldemar Christopher Brøgger]] erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.</onlyinclude>
Linje 14: Linje 14:
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetebiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999.
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på [[Blindern]] (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er [[Universitetsbiblioteket (Oslo)|Universitetebiblioteket]], Georg Sverdrups hus, [[Moltke Moes vei (Oslo)|Moltke Moes vei]] 39, innviet i 1999.


.


== Om 50-års jubileet i 1861 ==
== Om 50-års jubileet i 1861 ==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 244

redigeringer