Universitetet i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong [[Frederik VI]] først at universitetet skulle ligge på [[Kongsberg]], hvor [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania. </onlyinclude>
I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong [[Frederik VI]] først at universitetet skulle ligge på [[Kongsberg]], hvor [[Bergseminaret|Kongsberg bergseminar]] lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania. </onlyinclude>


<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>
<onlyinclude>UiO hadde i [[1800-årene]] intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena.  Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] (leder for [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Det astronomiske observatorium]], den første egne universitetsbygningen), og historikeren [[P. A. Munch]]. Dessuten var [[Anton Martin Schweigaard]] både professor og stortingsmann. </onlyinclude>


Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]], og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble Universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. [[Edvard Munch]]s aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.
Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble tegnet av arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]], og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble Universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var [[Harald Bødtker]] og [[Holger Sinding-Larsen]]. [[Edvard Munch]]s aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.
Linje 58: Linje 58:
<gallery>
<gallery>
Fil:Fysikkbygningen Blindern 2012.jpg|Fysikkbygningen (1935) er en av de første universitetsbygningene på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fysikkbygningen Blindern 2012.jpg|Fysikkbygningen (1935) er en av de første universitetsbygningene på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Blindern Frederikkeplassen 2012 .jpg|Frederikkeplassen, sentralt på universitetsområdet på Blindern. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet.jpg|Det Humanistiske fakultet på Blindern, med høyblokken fra 1963 som bærer [[Niels Treschow]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet.jpg|Det Humanistiske fakultet på Blindern, med høyblokken fra 1963 som bærer [[Niels Treschow]]s navn. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg | Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Blindern Matematikkbygningen 2012.jpg | Matematikkbygningen på Blindern, fra 1966. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 217

redigeringer