Unntakstilstand

Unntakstilstand er en rettslig tilstand der de alminnelige lovene i et gitt område eller et helt land settes til side som følge av en trussel mot samfunnssikkerheten. I mange land er det klare regler for innføring av unntakstilstand ved krig, opprør eller naturkatastrofer. I Norge finnes det ikke noen klart definert unntakstilstand, men gjennom konstitusjonell nødrett og med hjemmel i beredskapslovene er det anledning til å innføre en tilsvarende tilstand også her i landet. Under andre verdenskrig innførte okkupasjonsmyndighetene unntakstilstand ved to tilfeller.

De faktiske konsekvenser av at det innføres unntakstilstand er oftest begrensninger i adgangen til å holde offentlige møter, innskrenkninger av presse- og ytringsfrihet, portforbud, bruk av militære styrker til å holde ro og orden, internering av personer som truer samfunnssikkerheten, innføring av særdomstoler og andre liknende tiltak.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig innførte Josef Terboven unntakstilstand i Oslo-området den 10. september 1941 i forbindelse med melkestreiken, og i Midt-Norge den 6. oktober 1942, se unntakstilstanden i Midt-Norge 1942. I begge tilfeller førte unntakstilstanden til utvida bruk av dødsstraff.

Beredskapslovene

Utdypende artikkel: Beredskapslovene

I 1950 ble det vedtatt fem lover som går under fellesnavnet beredskapslovene. Disse formaliserte i stor grad bestemmelser som man mente lå under den konstitusjonelle nødretten. Mye av innholdet var basert på erfaringer fra andre verdenskrig, da man i mangel på slike klare lover måtte ty til provisoriske anordninger.

Det har aldri vært noe tilfelle hvor det har blitt innført unntakstilstand etter at disse lovene ble vedtatt. Under Alta-aksjonen i 1980 ba politiet om bistand for Forsvaret i henhold til beredskapslovene, men dette ble avslått. Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble militære styrker brukt til objektsikring i Oslo, men dette var i henhold til generelle beredskapsplaner.