Uri (kanton i Sveits): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Uri (kanton i Sveits) (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:15

1 010 byte lagt til , 31. mai 2023

ingen redigeringsforklaring

Roy Olsen (Rool)

Administratorer

55 066

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Uri (kanton i Sveits)|Uri]]''' er en av de tre kantonene som i 1291 dannet det edsforbundet som skulle bli opprinnelsen til dagens Sveits. Kantonen grenser i vest til [[Obwalden (kanton i Sveits)|Obwalden]], i nordvest til [[Nidwalden (kanton i Sveits)|Nidwalden]] og [[Bern (kanton i Sveits)|Bern]], i nordøst til [[Schwyz (kanton i Sveits)|Schwyz]], i sørøst til [[Glarus (kanton i Sveits)|Glarus]] og [[Graubünden (kanton i Sveits)|Graubünden]], i sør til [[Ticino (kanton i Sveits)|Ticino]] og i sørvest til [[Valais (kanton i Sveits)|Valais]]. Arealet er 1&nbsp;056,76 km², og folketallet 36&nbsp;819 (2020). Kantonhovedstaden er [[Altdorf (Sveits)|Altdorf]].
+{{thumb|Andermatt 19840422.jpg|Parti fra torget i Andermatt i kantonen Uri.|[[Leif-Harald Ruud]]|1984}}
-Med sin sentrale beliggenhet mellom nord og sør gjennomskjæres Uri av flere viktige ferdselsårer, og siden førhistorisk tid har [[St. Gottardpasset]] vært en naturlig rute når Alpene skulle passeres. Den nordre åpningen for verdens lengste jernbanetunnel, St. Gottard-Basetunnelen (57 km) ligger sør i kantonen, og i tillegg passerer Europavei 35 [[Amsterdam]]–[[Roma]] gjennom den 16,7 kilometer lange St. Gottardtunnelen. Denne er verdens femte lengste veitunnel.
+'''[[Uri (kanton i Sveits)|Uri]]''' er en av de tre kantonene som i 1291 dannet det edsforbundet som skulle bli opprinnelsen til dagens Sveits. Kantonen grenser i vest til Obwalden, i nordvest til Nidwalden og [[Bern (kanton i Sveits)|Bern]], i nordøst til Schwyz, i sørøst til Glarus og Graubünden, i sør til Ticino og i sørvest til Valais. Arealet er 1&nbsp;056,76 km², og folketallet 36&nbsp;819 (2020). Av befolkningen er 93,5% tysktalende, og 85,8% er romersk–katolske. Kantonhovedstaden er Altdorf.
-En annen viktig forbindelse gjennom den søndre delen av kantonen går fra Disentis i kantonen Graubünden vestover via passene Oberalp (2&nbsp;044 moh) og Furka (2&nbsp;431 moh) til kantonen Valais. Byggingen av jernbanetunnelen Furka–Basis har også gjort det mulig å holde denne forbindelsen åpen hele året. I tidligere tider møttes ferdselsårene fra nord mot sør og fra øst mot vest i fjellbyen [[Andermatt]], som den dag i dag besøkes av mange turister.
+Med sin sentrale beliggenhet mellom nord og sør gjennomskjæres Uri av flere viktige ferdselsårer, og siden førhistorisk tid har St. Gottardpasset vært en naturlig rute når Alpene skulle passeres. Den nordre åpningen for verdens lengste jernbanetunnel, St. Gottard-Basetunnelen (57 km) ligger sør i kantonen, og i tillegg passerer Europavei 35 [[Amsterdam]]–[[Roma]] gjennom den 16,7 kilometer lange St. Gottardtunnelen. Denne er verdens femte lengste veitunnel.
-Sagnhelten [[Wilhelm Tell]] skal ifølge beretningene være født i Uri.
+En annen viktig forbindelse gjennom den søndre delen av kantonen går fra Disentis i kantonen Graubünden vestover via passene Oberalp (2&nbsp;044 moh) og Furka (2&nbsp;431 moh) til kantonen Valais. Byggingen av jernbanetunnelen Furka–Basis har også gjort det mulig å holde denne forbindelsen åpen hele året. I tidligere tider møttes ferdselsårene fra nord mot sør og fra øst mot vest i fjellbyen Andermatt, som den dag i dag besøkes av mange turister.
+==Uri, Norge og Ernst Rolf==
+Rütli er navnet på en liten plass på vestsiden av Urner See i kantonen. Der ble etter tradisjonen det sveitsiske edsforbundet stiftet i 1291 mellom representanter for de tre skogskantonene Schwyz, Uri og Unterwalden. Sagnhelten [[Wilhelm Tell]] er dermed også uløselig knyttet til dette stedet.
+På 1800-tallet innvandret konditoren Joseph de Caspary fra kantonen Uri til Norge, og lot oppføre en villa på Bygdøy omkring 1850. Denne fikk navnet «Rütli» etter Casparys fødested. Etterhvert overtok konditorens svigersønn, generalkonsul [[Thorleif Schjelderup (1822–1883)|Thorleif Schjelderup]] (1822-1883), eiendommen.
+Da revyartisten Ernst Rolf opptrådte på forlystelsesstedet [[Bygdøynes]] for første gang i 1913, overnattet han i bryggerhuset på «Rütli», og skulle komme tilbake dit flere ganger. Den kjente revyvisen «Det var på Bygdønæs en sommerkväll» ble skrevet under et av disse oppholdene.
 {{artikkelkoord|46.8931277|N|8.5901016|Ø}}
@@ Linje 13: / Linje 20: @@
 * Uri Swiss: [https://www.uri.swiss/de/ Turisme i Uri]
 * Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_35 Europavei 35]
+* Bygdøy menighetsblad: [https://www.kirken.no/globalassets/fellesrad/oslo/menigheter/bygdoy/vart-narmiljo/vn%20julen%202021%20komprimert.pdf Om Villa Rütli på Bygdøy]
 [[Kategori:Sveits]]
+[[Kategori:Revy]]
 {{bm}}