Urnes stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Urnes stavkirke. Eksteriør - NB MS G4 0752.jpg|Urnes stavkirke|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}} | {{thumb|Urnes stavkirke. Eksteriør - NB MS G4 0752.jpg|Urnes stavkirke|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}} | ||
'''[[Urnes stavkirke]]''' ligger på gården [[Ornes (Luster)|Ornes]] på sørsiden av [[Lustrafjorden]] i [[Luster kommune]] og stammer fra rundt [[1140]] | '''[[Urnes stavkirke]]''' ligger på gården [[Ornes (Luster)|Ornes]] på sørsiden av [[Lustrafjorden]] i [[Luster kommune]] og stammer fra rundt [[1140]]. | ||
Den er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 [[stavkirke]]ne som fremdeles er i Norge.<ref>[http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Urnes-stavkyrkje Riksantikvaren – Urnes stavkirke]</ref> Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/58 UNESCOs verdensarvsenter – Urnes stavkirke]</ref> Den står på sin originale tuft, og ble overtatt av [[Fortidsminneforeningen]] i [[1881]] da Urnes og [[Solvorn]] sogn ble slått sammen, men med klausul om at menigheten fortsatt skulle få bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å bruke kirken til gudstjenester to ganger i året. | |||
== Bygnningen == | |||
== Restaureringer == | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 14:57
Urnes stavkirke
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880-1910).
Urnes stavkirke ligger på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune og stammer fra rundt 1140.
Den er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 stavkirkene som fremdeles er i Norge.[1] Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.[2] Den står på sin originale tuft, og ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen, men med klausul om at menigheten fortsatt skulle få bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å bruke kirken til gudstjenester to ganger i året.