Urnes stavkirke: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
== Urnesstil == | |||
Navnet ''urnesstil'' ble først brukt av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på Urnesportalen. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner og at portalen gir er uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. | |||
Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart. Utenom denne er stilen også i bruk på [[Torpo stavkirke]] og finnes også på noen fragmenter fra [[Bjølstad stavkirke]]. | |||
== Restaureringer == | == Restaureringer == | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2018 kl. 16:06
Urnes stavkirke ligger på gården Ornes på sørsiden av Lustrafjorden i Luster kommune og stammer fra rundt 1140. Dendrokronologisk datering viser at tømmeret i kirken ble hugget i årene fra 1129 til 1137 og kirken kan derfor være bygd litt senere, muligens omkring år 1140.
Den er arkitektonisk og kunsthistorisk unik blant de 28 stavkirkene som fremdeles er i Norge.[1] Den er en av de eldste og best bevarte stavkirkene, og er et resultat av fremragende håndverk. Den er rikt dekorert med treskjæringsarbeider, og interiøret har et spesielt omfattende dekor.[2] Den står på sin originale tuft, og ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1881 da Urnes og Solvorn sogn ble slått sammen, men med klausul om at menigheten fortsatt skulle få bruke kirkegården som gravplass og ha rett til å bruke kirken til gudstjenester to ganger i året.
Bygningen
Urnesstil
Navnet urnesstil ble først brukt av Haakon Shetelig i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på Urnesportalen. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner og at portalen gir er uaksialt og asymmetrisk helhetspreg. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk.
Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart. Utenom denne er stilen også i bruk på Torpo stavkirke og finnes også på noen fragmenter fra Bjølstad stavkirke.