Utvandring til Australia
.jpg)
Utvandring til Australia hadde mindre omfang enn utvandringa til Nord-Amerika, men allikevel var det i 2011 omkring 23 000 australienere som oppga at de hadde minst én nordmann blant sine forfedre. Hovedperioden for norsk utvandring til Australia var fra omkring 1850 og fram til andre verdenskrig. Enkelte hendelser førte til oppsving i trafikken, blant annet et gullrush i 1850-åra og den amerikanske borgerkrigen 1862–1865 som førte til at mange så andre veier enn vestover.
De første forbindelsene
Australia ble utforska av europeere fra begynnelsen av 1600-tallet. Den første navngitte nordmannen som skal ha vært der er en Joris Clausen fra Båhuslen, som kom dit i 1643, mens det som i dag er svenske Bohuslän fortsatt var norsk. Han var med Abel Tasman på en ekspedisjon betalt av Det nederlandske ostindiske kompani. De reiste til det som da het Van Diemen's Land, men som nå er kjent som Tasmania etter ekspedisjonslederen.
Utvandringa omkring 1850–1940
Vi kan anta at flere nordmenn var med på skip i løpet av 1600- og 1700-tallet. Men vi kjenner ikke til at nordmenn bosatte seg der før på 1800-tallet. Blant de mest kjente pionerene er flere fra slekta Archer. Skottene William Archer og Julia Archer slo seg ned i Larvik, og fikk tretten barn. Alle de ni sønnene bodde deler av livet i Australia - inkludert båtkonstruktøren Colin Archer. De to som satte mest spor etter seg var Charles Archer (1813–1862) og Thomas Archer (1823–1905). De grunnla i 1848 en sauefarm i det som i dag er Queensland, og den ble grunnlaget for småbyen Eidsvold. I området finner man også stedsnavn som Telemark, Mount Sleipner og File-Fjeld.
To andre nordmenn som kom dit tidlig hadde en helt spesiell historie. Etter at Storbritannia tok landet i besittelse i 1770 ble et stort antall straffanger deportert dit - «transportering» var en vanlig dom i saker som ikke utløste dødsstraff. I 1846 ble den skjebnen Knud Geelmuyden Bull og Peter Schmidt til del. De to ble dømt i London for å ha forsøkt å forfalske et stort parti norske hundredalersedler. Hadde det vært britiske sedler hadde de nokså sikkert endt i galgen, men straffen ble i stedet fjorten års deportasjon. De ble først sendt til Norfolk Island, mellom New Zealand og Ny-Caledonia, og deretter til Van Diemen's Land. Knud G. Bull var en yngre bror av fiolinisten Ole Bull, og var selv portrett- og landskapsmaler. Det skal ha gitt ham friheten allerede etter fem år, fordi det var stor mangel på portrettmalere på Tasmania. I 1855 representerte han kolonien med to malerier på verdensutstillinga i Paris.
Det kom en større bølge av utvandring til Australia under gullrushene i Victoria og New South Wales tidlig i 1850-åra. Australske myndigheter kunne også lokke med reisestøtte og gratis eiendom til norske emigranter. I 1870-åra ble det arrangert gruppeutvandring via Hamburg til Queensland, og omkring 750 nordmenn ble med på dette.
En betydelig del av norsk-australienerne planla ikke å flytte dit, men var sjømenn som gikk i land og bestemte seg for å skape seg et nytt liv der. Vi vet ikke hvor mange det kan dreie seg om, for mange stakk av fra skipene de var på, og ble ikke forskriftsmessig registrert. Men fra omkring 1880 til 1915 vet vi at omkring 2000 norske sjømenn stakk av fra skip bare i Melbourne. En av dem var Niels Hertzberg Larsen fra Tromøya, som ble far til Henry Lawson, en av Australias mest kjente forfattere og diktere. Niels Larsen hadde hørt om gullrushet, og valgte å gå i land i 1853. Henry Lawson ble avbilda på et frimerke i 1949, og på 10-dollarseddelen i 1966.
Under første verdenskrig gjorde en rekke norske innvandrere tjeneste i australske styrker.
Etter andre verdenskrig
Utvandringa til Australia minska i takt med den generelle utviklinga, og etter andre verdenskrig var det stort sett slutt på større grupper av norske innvandrere. Et unntak fra dette kom i 1950-åra, da Olaf Trygve Olsen leda et prosjekt for bygge ut vannkraft og reservoarer i Snowy Mountains. F. Selmer A/S fikk en stor kontrakt, og det var fastlagt i kontrakta at 90 prosent av arbeidskrafta skulle hentes utenfra. Dermed ble omkring 450 nordmenn rekruttert for å jobbe på anleggene, og noen titalls av disse ble boende i Australia etter at treårsperioden de var leid inn for var ute. Senere har også en del nordmenn blitt rekruttert til olje- og gassindustrien, særlig i Perth og andre steder i Western Australia.
Det er også en god del norske studenter i Australia. Lånekassen støtter opp mot 2000 av dem hvert år. De færreste av disse bosetter seg i Australia.
Norsk tilstedeværelse i Australia
I 2011 viste en folketelling av det var 3707 norskfødte som var bosatt i Australia, de fleste av dem i Sydney og Melbourne. Som nevnt i ingressen hadde omkring 23 000 norske aner.
Det har vært flere sjømannskirker i Australia. Sjømannskirken i Sydney var i drift 1951–1978, og igjen 2004–2015. Sjømannskirken i Melbourne var også i drift i to omganger, fra 1952–1967 og 1971–1972.
Norge har ambassade i hovedstaden Canberra.
Det finnes to foreninger for nordmenn i Australia: Norwegian Club of Queensland og Friends of Norway i Victoria. Norwegian War Veteran's Association var viktig etter andre verdenskrig, da en rekke krigsseilere bosatte seg i Australia. Foreninga hadde 120 medlemmer i 1995, men ser ut til å ha bokstavelig talt dødd ut.
Litteratur og kilder
- Nordmenn i Australia på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Det norske Australia, Slekt og Data.