Várdobáiki samisk senter: Forskjell mellom sideversjoner
(Under arbeid!!!) |
(Under arbeid!!!) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Várdobáiki samisk senter]]''' ble etablert på Nautå i [[Evenes kommune]] i [[2002]], etter at Várdobáiki samisk språksenter kom på plass i 1999. | '''[[Várdobáiki samisk senter]]''' ble etablert på Nautå i [[Evenes kommune]] i [[2002]], etter at [[Várdobáiki samisk språksenter]] kom på plass i 1999. | ||
Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra [[1970]]-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i [[Ofoten]]/[[Sør-Troms]]. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. | Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra [[1970]]-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i [[Ofoten]]/[[Sør-Troms]]. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. | ||
Den første sameforeningen i regionen, [[Iinna ja biras sámiid searvi]]/[[Hinnøy og omegn sameforening]] (IBSS), ble etablert i [[1977]] med Inge Andersen, [[Lødingen]], som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. [[Fjell skilag]] er medlem i [[Sámi Valáštallan Lihttu]]/[[samisk idrettsforbund]] og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. | Den første sameforeningen i regionen, [[Iinna ja biras sámiid searvi]]/[[Hinnøy og omegn sameforening]] (IBSS), ble etablert i [[1977]] med Inge Andersen, [[Lødingen]], som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. [[Fjell skilag]] er medlem i [[Sámi Valáštallan Lihttu]]/[[samisk idrettsforbund]] og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. | ||
Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum | Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av [[Ardis Ronte Eriksen]]. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården [[Gállogieddi]] som et samisk friluftsmuseum. | ||
== Samisk senter == | |||
Etter flerårig arbeid med prosjektbasert virksomhet ble Várdobáiki samisk senter etablert som juridisk enhet i 2002. Det første styret for Várdobáiki samisk senter ble ledet av [[Marit Einejord]], [[Tromsø]]. Språksenteret var ved formell etablering av Várdobáiki den eneste avdelingen under det samiske senteret. | |||
Fra [[2003]] ble den private samiske barnehagen i [[Planterhaug]] i Skånland, [[Sáráhká sámemánák]], videreført som [[Márkománák samisk barnehage]] ved Várdobáiki. I 2003 startet også det første helseprosjektet som ble forløperen til [[Várdobáikis helseavdeling]]. Det første steg på vei til [[Várdobáiki museum]] ble tatt i [[2004]] gjennom etablering av Várdobáiki dokumentasjonssenter. Språk, helse og museum var fagområder som alle var planlagt i prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki i 1998. Felles for alle avdelinger er at de ved siden av å arbeide innenfor eget fagfelt også har fokus på samisk språk, og språksenteret er derfor en sentral ressurs for alt arbeidet som gjøres ved senteret. Et eksempel på dette er samisk lesetrening som har vært en del av tilbud til eldre på de månedlige helsetreff fra 2003. | |||
Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 12:07
Várdobáiki samisk senter ble etablert på Nautå i Evenes kommune i 2002, etter at Várdobáiki samisk språksenter kom på plass i 1999.
Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for Várdobáiki markesamisk kultursenter som var ferdigstilt i mai 1998. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, Skånland. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et stede med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også den logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Dette var et bestillingsverk av kunstneren Solfrid Fjellaksel Pedersen, Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland.
Bakgrunn for etablering av Várdobáiki samisk senter
Várdobáiki ble etablert som følge av et langvarig frivillig arbeid som pågikk i regi av ildsjeler; enkeltpersoner eller organisert i samiske foreninger. Fra 1970-tallet var det en politisk samisk oppvåkning blant samer også i Ofoten/Sør-Troms. Ved siden av arbeidet for å stoppe fornorskningen, ble det lagt ned en stor frivillig innsats for å få synliggjort at regionen er et tradisjonelt samisk område med stor samisk befolkning, selv om samisk språk ikke var i bruk av offentligheten. Den første sameforeningen i regionen, Iinna ja biras sámiid searvi/Hinnøy og omegn sameforening (IBSS), ble etablert i 1977 med Inge Andersen, Lødingen, som første leder. Senere er det etablert flere sameforeninger og interesseforeninger i regionen. Fjell skilag er medlem i Sámi Valáštallan Lihttu/samisk idrettsforbund og gir barn og unge muligheter til å delta i samiske idrettsarrangement. Foreningene har, på ulike vis, fungert som sosiale arenaer, kursarrangører, same¬politiske aktører og pressgrupper i forhold til det offentlige, for eksempel gjelder det i forhold til skilting med samiske stedsnavn. Det direkte arbeidet for å få til et samisk senter, inkludert språksenter, startet i regi av IBSS på første halvdel av 1980-tallet. Arbeidet ble organisert gjennom kulturutvalget i IBSS, som ble ledet av Ardis Ronte Eriksen. Dette arbeidet resulterte i første omgang i bevaring av gården Gállogieddi som et samisk friluftsmuseum.
Samisk senter
Etter flerårig arbeid med prosjektbasert virksomhet ble Várdobáiki samisk senter etablert som juridisk enhet i 2002. Det første styret for Várdobáiki samisk senter ble ledet av Marit Einejord, Tromsø. Språksenteret var ved formell etablering av Várdobáiki den eneste avdelingen under det samiske senteret. Fra 2003 ble den private samiske barnehagen i Planterhaug i Skånland, Sáráhká sámemánák, videreført som Márkománák samisk barnehage ved Várdobáiki. I 2003 startet også det første helseprosjektet som ble forløperen til Várdobáikis helseavdeling. Det første steg på vei til Várdobáiki museum ble tatt i 2004 gjennom etablering av Várdobáiki dokumentasjonssenter. Språk, helse og museum var fagområder som alle var planlagt i prosjektbeskrivelsen for Várdobáiki i 1998. Felles for alle avdelinger er at de ved siden av å arbeide innenfor eget fagfelt også har fokus på samisk språk, og språksenteret er derfor en sentral ressurs for alt arbeidet som gjøres ved senteret. Et eksempel på dette er samisk lesetrening som har vært en del av tilbud til eldre på de månedlige helsetreff fra 2003.