Vækerø (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av parken til [[Norsk Hydro]]. | Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av parken til [[Norsk Hydro]]. | ||
Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart. | Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen. | Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen. | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2018 kl. 09:00
Vækerø er en gård i Oslo med adresse Drammensveien 250 - 260.
Navnet kan komme fra norrønt Veikrin, av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.
Gården var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av Morten Leuch, og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under Bogstad gård som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av Nordmarksgodset under Harald Wedel Jarlsberg skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn Carl Otto Løvenskiold fram til 1997, da familien Løvenskiold solgte hovedbygningen og det meste av parken til Norsk Hydro.
Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i nygotikk ble oppført i 1880 i nygotikk for godseier og statsminiter Carl Otto Løvenskiold med Heinrich Ernst Schirmer som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. Karen Anchers tepaviljong fra 1770-årene er bevart.
Under andre verdenskrig ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av Marineoberkommando Norwegen. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.
Bygningene og parken er vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.
Kilder
- Vækerø gård i Store norske leksikon
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vækerø (gård i Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no