Valdisholm: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Valdisholm''' | {{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0121 1.jpg|Valdisholm fra sørsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0120 1.jpg|Valdisholm fra nordsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | |||
'''[[Valdisholm]]''' var en borg på den lille øya [[Valdisholmen]] i [[Glomma]], i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i nåværende [[Indre Østfold kommune]]. Borgen har også vært kjent som ''Bjørneborgen''. | |||
Borgen ligger på et sted som i [[middelalderen]] hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre [[Borgarsyssel]]. Borgen ble i [[Borgerkrigstida]]. Den ble holdt av baglerhøvdingen [[Arnbjørn Jonsson]], kanskje allerede fra [[1208]], eller fra omkring [[1225]] dersom borgen ble reist av [[Håkon IV Håkonsson]]. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i [[1225]], for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at [[Tunsberg]] hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte [[Skule Bårdsson]] ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i [[1240]]. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da [[Sverre Sigurdsson]] beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet. | == Valdisholm i middelalderen == | ||
Borgen ligger på et sted som i [[middelalderen]] hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre [[Borgarsyssel]]. Borgen ble i [[Borgerkrigstida]]. Den ble holdt av baglerhøvdingen [[Arnbjørn Jonsson]], kanskje allerede fra [[1208]], eller fra omkring [[1225]] dersom borgen ble reist av [[Håkon IV Håkonsson]]. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der.</onlyinclude> Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i [[1225]], for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at [[Tunsberg]] hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte [[Skule Bårdsson]] ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i [[1240]]. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da [[Sverre Sigurdsson]] beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet. | |||
I [[Hirdskråen]] nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel skulle settes i påvente av dom. | I [[Hirdskråen]] fra 1273 nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel og den nordlige delen av det senere Bohuslen sør til [[Svarteborg]] sogn skulle settes i påvente av dom. De lenger sør skulle sendes til Konghelle og de lenger nord skulle plasseres i Oslo. Drapsmenn fra innlandet skulle plasseres i Mjøskastellet og de fra Drammensfjorden til [[Rygjarbit]] (delet mot Vestlandet) skulle plasseres i Tønsberg. Slik plasseres Valdisholm blant de sentrale festningsverkene på Østlandet. | ||
Siste gang borgen nevnes som aktiv er i [[1346]], da en [[rettarbot]] fra kong [[Magnus VII Eiriksson]] muligens utstedes der<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5468&s=n&str= RN 5, nr. 843]</ref>. Den kalles da «Wallentzøhus», et navn som stemmer godt overens med det alternative navnet på holmen, Vallersøy. Skriftlige kilder forteller ikke noe mer om dens skjebne før i [[1575]], da Anders Sørensen Vedel i sin oversettelse av [Saxo]]s ''Danmarkskrønikeæ'' nevner at den da lå i ruiner. Grunnen til at dette nevnes ser ut til å være at Vedel satte den i forbindelse med en borg som hadde blitt bygget av tolv brødre på ei øy i en strid strøm, hvilket stemmer med et lokalt sagn om at Valdisholm ble bygget av tolv brødre i den danske kongen Fridleifs tid. | Siste gang borgen nevnes som aktiv er i [[1346]], da en [[rettarbot]] fra kong [[Magnus VII Eiriksson]] muligens utstedes der<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5468&s=n&str= RN 5, nr. 843]</ref>. Den kalles da «Wallentzøhus», et navn som stemmer godt overens med det alternative navnet på holmen, Vallersøy. Skriftlige kilder forteller ikke noe mer om dens skjebne før i [[1575]], da Anders Sørensen Vedel i sin oversettelse av [Saxo]]s ''Danmarkskrønikeæ'' nevner at den da lå i ruiner. Grunnen til at dette nevnes ser ut til å være at Vedel satte den i forbindelse med en borg som hadde blitt bygget av tolv brødre på ei øy i en strid strøm, hvilket stemmer med et lokalt sagn om at Valdisholm ble bygget av tolv brødre i den danske kongen Fridleifs tid. | ||
I [[1770-åra]] ble ruinene for første gang beskrevet, da sogneprest i [[Spydeberg]] Jacob Nicolay Wilse foretok en undersøkelse. Han fant mye bygningsrester, men sier ikke noe klart om hvordan ruinene så ut. Ruinene ble undersøkt av [[Peter Blix]] i [[1897]]. Han fant da store mengder kull og aske, som tyder på at borgen brant. Om den ble brent ned eller om det var en ulykkeshendelse er ukjent. I [[1934]] gjorde [[Gerhard Fischer]] en ny dokumentering av murene. Han anbefalte at man hugget ned vegetasjon og satte av midler til konservering før man eventuelt gikk videre med ruinen. Verken Blix eller Fischer fant rester av bygninger som kan være nevneverdig eldre enn Håkon Håkonssons tid. Siden den gang har lite skjedd, bortsett fra at man etter [[Riksantikvaren]] besøk i [[2005]] ryddet vegetasjon som kunne skade ruinene. | == Senere undersøkelser == | ||
I [[1770-åra]] ble ruinene for første gang beskrevet, da sogneprest i [[Spydeberg]] Jacob Nicolay Wilse foretok en undersøkelse. Han fant mye bygningsrester, men sier ikke noe klart om hvordan ruinene så ut. Ruinene ble undersøkt av [[Peter Andreas Blix]] i [[1897]]. Han fant da store mengder kull og aske, som tyder på at borgen brant. Om den ble brent ned eller om det var en ulykkeshendelse er ukjent. I [[1934]] gjorde [[Gerhard Fischer]] en ny dokumentering av murene. Han anbefalte at man hugget ned vegetasjon og satte av midler til konservering før man eventuelt gikk videre med ruinen. Verken Blix eller Fischer fant rester av bygninger som kan være nevneverdig eldre enn Håkon Håkonssons tid. Siden den gang har lite skjedd, bortsett fra at man etter [[Riksantikvaren]]s besøk i [[2005]] ryddet vegetasjon som kunne skade ruinene. | |||
[[Valdisholm forlag]] har tatt navn etter borgen, og det samme har [[Den norske frimurerorden|frimurerlosjen]] [[Valdisholm St. Johannes Broderforening]] på [[Mysen]]. | [[Valdisholm forlag]] har tatt navn etter borgen, og det samme har [[Den norske frimurerorden|frimurerlosjen]] [[Valdisholm St. Johannes Broderforening]] på [[Mysen]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/Valdisholm Valdisholm] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Valdisholm Valdisholm] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Arnbjørn_Jonsson/utdypning Arnbjøn Jonsson] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Arnbjørn_Jonsson/utdypning Arnbjøn Jonsson] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Valdisholmnettutgave.pdf Valdisholm borgruin] på Riksantikvarens hjemmeside (pdf) | * [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Valdisholmnettutgave.pdf Valdisholm borgruin] på Riksantikvarens hjemmeside (pdf) | ||
* {{Linn 1998}} | |||
* Norseng, Per G. og Eliassen, Sven G.: ''I Borgarsysle - Østfolds historie bind 2'', Østfold fylkeskommune, 2005 | * Norseng, Per G. og Eliassen, Sven G.: ''I Borgarsysle - Østfolds historie bind 2'', Østfold fylkeskommune, 2005 | ||
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN) | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|78946}} | |||
{{artikkelkoord|59.533072|N|11.193114|Ø}} | |||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Indre Østfold kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eidsberg]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Borgerkrigstida]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 17:43
Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.
Valdisholm i middelalderen
Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i 1225, for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at Tunsberg hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte Skule Bårdsson ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i 1240. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da Sverre Sigurdsson beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet.
I Hirdskråen fra 1273 nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel og den nordlige delen av det senere Bohuslen sør til Svarteborg sogn skulle settes i påvente av dom. De lenger sør skulle sendes til Konghelle og de lenger nord skulle plasseres i Oslo. Drapsmenn fra innlandet skulle plasseres i Mjøskastellet og de fra Drammensfjorden til Rygjarbit (delet mot Vestlandet) skulle plasseres i Tønsberg. Slik plasseres Valdisholm blant de sentrale festningsverkene på Østlandet.
Siste gang borgen nevnes som aktiv er i 1346, da en rettarbot fra kong Magnus VII Eiriksson muligens utstedes der[1]. Den kalles da «Wallentzøhus», et navn som stemmer godt overens med det alternative navnet på holmen, Vallersøy. Skriftlige kilder forteller ikke noe mer om dens skjebne før i 1575, da Anders Sørensen Vedel i sin oversettelse av [Saxo]]s Danmarkskrønikeæ nevner at den da lå i ruiner. Grunnen til at dette nevnes ser ut til å være at Vedel satte den i forbindelse med en borg som hadde blitt bygget av tolv brødre på ei øy i en strid strøm, hvilket stemmer med et lokalt sagn om at Valdisholm ble bygget av tolv brødre i den danske kongen Fridleifs tid.
Senere undersøkelser
I 1770-åra ble ruinene for første gang beskrevet, da sogneprest i Spydeberg Jacob Nicolay Wilse foretok en undersøkelse. Han fant mye bygningsrester, men sier ikke noe klart om hvordan ruinene så ut. Ruinene ble undersøkt av Peter Andreas Blix i 1897. Han fant da store mengder kull og aske, som tyder på at borgen brant. Om den ble brent ned eller om det var en ulykkeshendelse er ukjent. I 1934 gjorde Gerhard Fischer en ny dokumentering av murene. Han anbefalte at man hugget ned vegetasjon og satte av midler til konservering før man eventuelt gikk videre med ruinen. Verken Blix eller Fischer fant rester av bygninger som kan være nevneverdig eldre enn Håkon Håkonssons tid. Siden den gang har lite skjedd, bortsett fra at man etter Riksantikvarens besøk i 2005 ryddet vegetasjon som kunne skade ruinene.
Valdisholm forlag har tatt navn etter borgen, og det samme har frimurerlosjen Valdisholm St. Johannes Broderforening på Mysen.
Referanser
Kilder
- Valdisholm i Store norske leksikon
- Arnbjøn Jonsson i Norsk biografisk leksikon
- Valdisholm borgruin på Riksantikvarens hjemmeside (pdf)
- Linn, Kurt Ole: Forsvarsverk langs Glomma: en lokalhistorisk veiviser gjennom Østfold. 1998.
- Norseng, Per G. og Eliassen, Sven G.: I Borgarsysle - Østfolds historie bind 2, Østfold fylkeskommune, 2005
- Regesta Norvegica (RN)
Eksterne lenker
- Valdisholm på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no