Regesta Norvegica

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Regesta Norvegica (forkortes RN) er en kildesamling utgitt av Kjeldeskriftfondet, som ligger under Kjeldeskriftavdelingen (nå: Seksjon for tilgjengeliggjøring) ved Riksarkivet. Det er en samling av regester, det vil si korte sammendrag, av aktstykker til Norges historie i middelalderen.

Hver regest gir et kort sammendrag av innholdet i aktstykket, som kan være definert som skipan, kontrakt, suplikk, provsbrev, vidisse eller et annet type dokument. Noen moderne kategorier som kvittering er brukt der det ikke finnes noen klar kategori fra opphavstida. Mange aktstykker er også definert i sekkeposten brev. Kravet til inkludering er at det berører Norge eller norske forhold. I tillegg til tekstsammendraget er det angitt utstedelsessted og datering, og der dette ikke framgår av dokumentet er det hvis mulig angitt omtrentlige data med begrunnelse for dette. Det er også henvisning til oppbevaringssted og arkivsignatur for dokumentet.

Gustav Storm var opphavsmann til prosjektet. Han sto bak første hefte, utgitt i 1898, men døde i 1903 før flere hefter hadde kommet ut. Først i 1965 ble prosjektet startet opp igjen. Det sjuende bindet kom ut i 2006, av ti planlagte. Disse bindene dekker perioden 8221390, og har i underkant av 9000 regester. Bind ti er planlagt å føre verket fram til ca. 1435.

De første sju binda er utgitt i elektronisk form av Digitalarkivet. Der aktstykket er gjengitt i Diplomatarium Norvegicum er det lenket til den elektroniske utgaven av dette verket.

Bruk i lokal- og slektshistorie

Materialet som er samla i Regesta Norvegica gir en stor mengde lokal- og personalhistorisk informasjon, og i en del tilfeller også slektsinformasjon da slektsbånd nevnes for eksempel i testamenter og eiendomsoverdragelser.

I og med at informasjonen er gitt i form av sammendrag av aktstykkene, vil man oftest ikke få all informasjon om saken - såfremt det ikke dreier seg om et kort tekststykke med enkelt innhold. Originalkilden er angitt, og kan i en del tilfeller finnes digitalt; særlig i Diplomatarium Norveicum. I andre tilfeller må man oppsøke arkiv, og man kan trenge spesialkompetanse for å lese kilden dersom det i det hele tatt er mulig å få tilgang til den.

Det er oftest angitt tydelig dersom dato eller sted er usikkert; under arbeidet med verket ble det også utført et betydelig kildekritisk arbeid. Dermed kan man i stor grad bruke dette som kilde uten å behøve å gjøre store vurderinger selv.

På nettbiblioteket

Kilder