Varteig kirke

Varteig kirke er soknekirka i Varteig sokn i Sarpsborg kommune, og tidligere hovedkirke for Varteig prestegjeld. Det er en korskirke i tømmer, oppført i 1859 med J.C. Reuter som arkitekt. Kirka står på gården Bergeruds grunn; denne gården var prestegård fra middelalderen. Den står litt for seg selv ved krysset mellom Varteigveien og Belsbyveien/Ingaveien, rett sørvest for Bergerud og et stykke øst for grenda ved Varteig skole.

Varteig kirke
Varteig kirke (Sarpsborg) 02-2016.JPG
Foto: Siri Johannessen (2016).
Sted: Varteig
Byggeår: 1859
Endringer: Restaurert 1894 og 1911
Kirkegård: Varteig kirkegård
Kirkesamfunn: Den norske kirke
Bispedømme: Borg bispedømme
Prosti: Sarpsborg
Prestegjeld: Varteig
Fellesråd: Sarpsborg
Sokn: Varteig
Arkitekt: J.C. Reuter
Teknikk: Tømret
Materiale: Tre
Tårn: Vesttårn
Altertavle: 1740
Sitteplasser: 350

Dette er den tredje kirka på samme sted. Varteig stavkirke ble i 1703 avløst av ei ny kirke, som vi kan kalle Varteig gamle kirke. Den ble så avløst av dagens kirke i 1859, to år etter at menigheten hadde kjøpt den fra private eiere. Etter reformasjonen var soknet blitt lagt under Sarpsborg. Da den byen ble brent i 1567 ble Varteig et annekssokn under Fredrikstad prestegjeld. Det ble i 1686 del av Tune prestegjeld, og så i 1860 utskilt som eget prestegjeld. Dette skjedde like etter at dagens kirke sto ferdig.

Kirka ble restaurert i 1894, da man også oppførte sakristiet, og i 1911. Ved siste restaurering var Gunerius Furuholmen ansvarlig arkitekt.

Interiør

Interiøret slik det framstår i dag stammer i stor grad fra Furuholmens restaurering, da interiøret fikk et klassisistisk uttrykk.

Glassmaleriene ble laget av Borgar Hauglid, og ble gitt som gave av Olav Spydevold i 1929. De omfatter 56 motiver fra Bibelen samt bilder av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Riksvåpenet er også avbilda, og årstallene «1030–1930» knytter gaven opp mot markeringa av at det var 900 år siden Olavs fall på Stiklestad og kristninga av Norge.

Altertavla fra 1740 er et oljemaleri på lerret av innstiftelsen av nattverden. På korets nordvegg henger ei eldre altertavle, datert 1643, som har samme motiv. Den har innskrift med navnene Hans Povelssøn og Ingebor Hansdaater og årstallet 1643; trolig er dette giverne.

Prekestolen er laget på 1600-tallet, og ble ifølge et regnskap fra 1703 utbedra da. Den ble også noe endra i 1911.

Døpefonten er i kleberstein og er datert til 1100-tallet. Kummen og skaftet har sprukket, og er reparert med ei jernplate og to jernbånd. Dåpsfatet er fra 1500-tallet, og er trolig et sørtysk arbeid. Det har innskriften «IPS ALD 1649». IPS er trolig Jens Povelssøn, og ALD må da være hans kone og 1649 året de ga den til kirka. Kirka har også en døpefont i tre fra 1911, som ikke er i bruk. Sammen med døpefonten brukes også ei sølvkanne og ei messingkanne som begge ble gitt av Olav Spydevold i 1931.

Av kirkesølv kan nevnes alterkalk fra 1600-tallet, trolig den som nevnes i en kilde fra 1673, og en oblateske fra andre halvdel av 1700-tallet.

De fire brudestolene er også gaver fra Olav Spydevold. En Louis seize-stol malt i hvitt og gull har innskriften «H. N. H.» på ryggen og «1771–1824» på sargen, og det sies at den er laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirkeklokker

Kirka har to klokker, støpt av O. Olsen & Søn i 1883 og 1913. Den yngste ble gitt av lensmann Martin Larsen Småberg, noe en innskrift på klokka forteller.

Eiere

Da kirkene ble solgt i 1723 kjøpte Jens Wernersen Werenskiold til Borregaard den. Vi kjenner videre følgende eiere:

Det var de to sistnevnte som i 1857 solgte kirka til menigheten.

Galleri

Litteratur og kilder

Koordinater: 59.35035° N 11.18964° Ø