55 011
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
<onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. | <onlyinclude>Mot sør grenset strøket til [[Bordtomtene (Oslo)|bordtomtene]]. Da [[Hovedbanen]] og [[Østbanestasjonen]] kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble [[Jernbanegata (Oslo)|Jernbanegata]] opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til [[Nylandsveien (langs Akerselva)|Nylandsveien]] og Akerselva. Denne, samt den parallelle [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] gikk igjennom dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. | ||
I Amund Hellands verk ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, bind I side 166. | I Amund Hellands verk ''[[Norges land og folk]] : topografisk-statistisk beskrevet'' fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.»</onlyinclude><ref>Helland, Amund 1917: ''Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania'', bind I side 166. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120401096}}.</ref> <onlyinclude> Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]].</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]]. | Den fattigslige bebyggelsen ble brent på stattholder [[Nils Trolle]]s befaling i 1658<ref>Røsjø</ref>. Men det tok ikke lang tid før husene ble erstattet av nye - bondehandelsgårder, småbedrifter, bordeller og annet. Det meste av bebyggelsen kom som følge av en gradvis oppfylling av [[Bjørvika]] i årene 1670 til 1760. I utkanten av strøket kom det mer velstelt bebyggelse av hovedsakelig håndverkere og [[Høker|høkere]]. | ||
[[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]] medførte | [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819]] medførte at noen hus på Vaterland brant opp. | ||
== Institusjoner == | == Institusjoner == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Sanering == | == Sanering == | ||
Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og også gateløpene ble fullstendig forandret, samtidig som at Akerselva gjennom de nedre delene av dette området ble lagt i kulvert. Dette gjør at det tidligere bylandskapet er vanskelig å lese. | Rundt år 1900 var [[Laddevin|laddevinshandelen]] på Vaterland berykta, og mange av Vaterlands gårdeiere organiserte seg om å ikke leie ut lokaler til laddevinskneiper, noe som skal ha vart til så sent som 1951.<ref>Røsoch, Henry. ''På vandring i Christiania''. Oslo 1951. s. 250.</ref> Området ble fullstendig sanert tidlig på 1960-tallet, og også gateløpene ble fullstendig forandret, samtidig som at Akerselva gjennom de nedre delene av dette området ble lagt i [[kulvert]]. Dette gjør at det tidligere bylandskapet er vanskelig å lese. | ||
Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. | Av de opprinnelige gateløpene er det hovedsakelig bare de omkransende gatene som fortsatt eksisterer. I tillegg er [[Lybekkergata]] og [[Biskop Gunnerus' gate]] videreført og forlenget inn i det nye byområdet fra nord og vest, og [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] inn fra øst, slik at disse idag møtes i en rundkjøring ved den nye [[Sonja Henies plass]], midt i den tidligere [[Vognmannsgata (Oslo)|Vognmannsgata]]. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91317|N|10.75709|Ø}} | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Vaterland (Oslo)| ]] | [[Kategori:Vaterland (Oslo)| ]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||