Velferdstiltak på Kaarbøs Mek. Verksted: Forskjell mellom sideversjoner

Hitenfor «gammelstøyperiet» står den store sveisehallen, som fortsatt er blå. Her var Hjalmar Mauseth (1917-2006) ofte beskjeftiget med sveising av større og mindre konstruksjoner i aluminium. I det smale smuget mellom støyperiet og sveisehallen var inngangen til det vi kalte verktøyboden. Her var det Jann Sørensen (1927-2011) og Birger Hanseth (1911-2003) som regjerte med alle mulige nødvendigheter for sveisere og platearbeidere.

Betegnelsen «Storverkstedet» var det forresten ikke bare Kaarbø-verkstedets ansatte som brukte. Snart ble betegnelsen brukt av alle, ganske især stedets arbeiderklasse, men også av de midlere klasser med større og mindre tilknytning til verftet. Og «tilknytningen» følte vel noen hver: Larmen som sprang over [[Storgata (Harstad)|Storgata]] og opp [[Harstadgårdsbakken]], over [[Eineberget]] og ikke gjenfant «roen» før den var kommet opp i Harstadåsen,ovenfor «Rønningjordet» på Eineberget. Lydene var så intense at absolutt alle fikk et forhold til dem og de som forårsaket dem: Sirena kl. 07, slag med store slegger, hamring og klinking med lufthammer, og den sprakende, eitrende irriterende gnisselyden når tungt stål mer og mindre ufrivillig ble slipt og gnikket mot stål, satte sine spor i den smått voksende bykjernen med boliger som først spredte seg innover [[Seljestad]] og snart krøket seg fast opp i åsen. Det ble nok likedan i [[Samasjøen]]; der [[Ejnar S. Nielsen]] starta sitt verft i [[1912]], men Harstad Mek. var jo større; så derfor.

Det er ikke alltid så liketil å finne ut av hvem det var som hadde ideene og skapte, eller fikk, gjennomslag for de forskjellige tiltak som ble iverksatt på det som starta ut som R. Kaarbøs Patentslip og Reparationsværksted før det ble til Harstad Mek. Verksted, og som med tida ble til «Storverkstedet», men som likevel er best kjent som KMV eller den mer muntlige form «Kaarbøverkstedet».

 

{{thumb|KMV til Gratangen.jpg|Når en buss skulle overleveres, som i dette tilfellet, til Troms Innland Rutebil var det gjerne en hel delegasjon fra verftet med. Her har de tatt en stopp på [[Gratangen Turiststasjon]]. Vi kjenner  igjen fra venstre i første rekker Reobert Eliassen 2, Sverre Bækkevoll 6, Henry Enoksen 7, Birger Holen 9.|Ukjent/[[Gunnar E. Kristiansen]].}}

[[Tiltaksforeningen for Harstad og omland]] ble opprettet allerede i [[1945]] med sikte på å legge til rette for og øke «tiltakssektoren» i regionen. HABO, [[Harstad boligbyggelag]] ble opprettet 4. mars [[1946]] etter et møte i tiltaksforeninga i oktober 1945. Det første synlige resultat av dette ble at HABO 1 kom opp med 12 boenheter i [[1949]]; boligblokka i [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gt.]] 22. Bra, men på langt nær nok.

Verkstedklubben var "på hugget" for å sørge for medlemmenes velferd på flere plan enn bare det å være pådriver for velferden innafor verkstedportene. Midt på 1960-tallet ble det skaffet tilveie to båter som fikk plass i et naust ved Djupvika på Renså i [[Skånland kommune]]. Det var og gitt anledning til å dyrke poteter på området rundt naustet. Denne ordninga varte såvidt vites inn i 1970-åra.

Før dette, og tidvis også seinere, ble verftets slepebåt brukt som fiskefartøy under de årlige sjøfiskefestivalene i Harstad. I 1972 deltok de ansatte med to lag på festivalen. [[Harstad Tørrdokk]] ble representert med Oddmund Hansen, Arne Eidissen og Atle Flakstad, som foruten at Hansen fikk dagens største fisk på første dag fikk 5. plass, og ble dermed så vidt slått av KMVs lag v/P.M. Hanssen, Vidar Hansen og Kjell Martinsen som altså fikk 4. plass.

{{thumb|Barnespark-plog.jpg|Barnesparkplog produsert på Hobbyklubben Fix ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] i Harstad. Utstilt på [[Harstad skipsverftshistorie]] i Samasjøen. Denne ble produsert av Georg Simonsen.|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2019.}}

I august 1972 ble Formålsparagraf og annet presentert: «At klubbens medlemmer skal ha et sted og muligheter for å utføre div. småarbeider til seg selv, så som arbeid med bilen, båten, div. sveisearbeid osv.» Alle ansatte kunne bli medlem i klubben som ble ledet av et arbeidsutvalg på tre medlemmer som første året besto av personalsekretær S. Lorentzen, formann, klubbformann I. Richardsen nestformann og dreier Jan Bergvik, kasserer.

{{thumb|Fiskøya.png|Utsikt mot Fiskøya, halvøya mellom Fiskfjord og [[Lødingen]] som Verkstedklubben ved KMV leide som "feriested" for klubbens medlemmer.|Sevald Eilertsen/Harstad Tidende - [[Sør-Troms Museum]]}}

På årsmøtet 1975 framkom en del merknader om uvøren behandling av utstyr og mangel på rydding etter ferdigstillelse av jobben. Dette og en del annet ble overlatt det nye arbeidsutvalget å følge opp: Formann ble arbeider nr. 322 Jan Simonsen, nestformann arbeider nr. 61 Edgar Lindquist og kasserer arbeider nr. 708 Gunnar Bowitz. De som ønsket å benytte lokalene måtte fra nå melde fra til Bowitz som skulle påse at det aldri var mer enn fire som arbeidet her samtidig.

Det ble laga skyvestiger og snøskuffer, kjelker, sparkstøtting, vogger og flotte vaser av granatrør. Kunne man sveise aluminium, ble det laga [[juksa-snelle]]r og [[vabein]].I snekkerverkstedet foregikk det også en fritidsrelatert produksjon – etter arbeidstid. Her kunne det lages små-møbler til dukkehus og lekestuer, skaft til hageverktøy. Godt handarbeid kombinert med god formsans var et av merkene på skipsmøbelmakerne på Kaarbø. Men også tømmermennene produserte for huis og heim av det som var for hånden.

Da «Selmer-brakka» skulle jevnes med jorda, gikk det ut melding om at her var det muligheter for nevenyttige til å sikre seg «forholdsvis gode trematerialer» til «garasje, hytte, naust o.l.».

{{thumb|KMV-veteraner.jpg|Veteraner med 30 års tjeneste på "Kaarbø". Foran: Ottar Nicolaysen, Walter Johnsen. Bak: Mikal Olafsen, Kåre Frøyseth, Birger Holen og Jann Sørensen. Elmar Robertsen var ikke til stede.|Ukjent}}