Veltstuggua Blikset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(setter inn infoboks)
({{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks matrikkelgård
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = [[Veltstuggua Blikset]]
| navn          = [[Veltstuggua Blikset]]
Linje 9: Linje 10:
| sted          = Nordlihøgda
| sted          = Nordlihøgda
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 134
| gnr          = 134
| bnr          = 9
| bnr          = 9
Linje 19: Linje 20:
Stedet var opprinnelig husmannsplass under [[Ner-Blikset]], men i 1935 fikk husmannen Per Anton Lillestuen Blikseth kjøpe det. Bjarne Ringelien tok over i 1951. Han bygde også nytt bolighus. Ringelien hadde ku til 1964.
Stedet var opprinnelig husmannsplass under [[Ner-Blikset]], men i 1935 fikk husmannen Per Anton Lillestuen Blikseth kjøpe det. Bjarne Ringelien tok over i 1951. Han bygde også nytt bolighus. Ringelien hadde ku til 1964.


Veltstuggua var en av de mange husmannsplassene i Nordlia hvor det ble sydd hekter. Kona og ungene til Per Anton Blikseth var først på 1900-tallet sysselsatt med hektesøm for [[O. Mustad & Søn]]. Hektene ble sydd fast til små salgspakninger, et arbeid som ble gjort hjemme i husmannsstuene. Dattera Kristine fortalte i voksen alder at hun som barn hadde vært del av en diger ungeflokk som gikk til Mustad-fabrikken med ferdige hektepakninger. Med seg hjem fikk de råmateriale til nye.
Veltstuggua var en av de mange husmannsplassene i Nordlia hvor det ble sydd hekter. Kona og ungene til Per Anton Blikseth var først på 1900-tallet sysselsatt med [[Hektesøm som hjemmearbeid|hektesøm]] for [[O. Mustad & Søn]]. Hektene ble sydd fast til små salgspakninger, et arbeid som ble gjort hjemme i husmannsstuene. Dattera Kristine fortalte i voksen alder at hun som barn hadde vært del av en diger ungeflokk som gikk til Mustad-fabrikken med ferdige hektepakninger. Med seg hjem fikk de råmateriale til nye.


== Stedsnavnet ==
== Stedsnavnet ==
Linje 27: Linje 28:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=14&filnamn=f00528&gardpostnr=35#nedre Folketellinga 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01037091000035|Veltstuen|1900|Østre Toten herred}}
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036441009809/ Folketellinga 1910 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01036441009809|Blikset (Veltstuen)|1910|Østre Toten herred}}
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther ca. 1997. Hun var svigerdattera til Kristine Blikseth (gift Sæther).
*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther ca. 1997. Hun var svigerdattera til Kristine Blikseth (gift Sæther).
*[[Norske Gardsbruk]], 1997.
*[[Norske Gardsbruk]], 1997.


[[Kategori:Småbruk i Nordlia]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Husmannsplasser i Nordlia]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Blikset]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. okt. 2023 kl. 22:29

Veltstuggua Blikset
Veltstuggua Blikset.jpg
Den gamle Veltstuggua
Alt. navn: Lillestuen
Sted: Nordlihøgda
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 134
Bnr: 9

Veltstuggua Blikset, til daglig bare Væltstuggun, er et småbruk på Nordlihøgda i Østre Toten kommune (gnr. 134/9). Bruket har om lag 16 mål dyrka jord, som lenge har vært leid bort. I 2010 var det Svartås som brukte Veltstuggua.

Stedet var opprinnelig husmannsplass under Ner-Blikset, men i 1935 fikk husmannen Per Anton Lillestuen Blikseth kjøpe det. Bjarne Ringelien tok over i 1951. Han bygde også nytt bolighus. Ringelien hadde ku til 1964.

Veltstuggua var en av de mange husmannsplassene i Nordlia hvor det ble sydd hekter. Kona og ungene til Per Anton Blikseth var først på 1900-tallet sysselsatt med hektesøm for O. Mustad & Søn. Hektene ble sydd fast til små salgspakninger, et arbeid som ble gjort hjemme i husmannsstuene. Dattera Kristine fortalte i voksen alder at hun som barn hadde vært del av en diger ungeflokk som gikk til Mustad-fabrikken med ferdige hektepakninger. Med seg hjem fikk de råmateriale til nye.

Stedsnavnet

Preposisjon og dativform: i Væltstuggun. Forleddet Velt betyr vesle, og sikter muligens til at plassen var mindre enn de andre Bliksetstugguene.

Kilder og litteratur