Velt (i stedsnavn)
Velt er en dialektvariant av ordet vesle og forekommer blant annet i mjøsbygdene. Velt brukes bare som presiserende forledd i substantiv, f.eks. veltfingen (veslefingeren). Et anna døme er minste hesten på garden Haug i Nordlia, som kaltes Veltgampen. Uttalen er oftest med æ, altså /vælt/.
Velt nyttes ikke minst som forledd i ei rekke stedsnavn, gjerne som motstykke til Stor, der hensikten er å skille to eller flere bosteder (evt. jordstykker) fra hverandre etter størrelse. Et eksempel er navnegarden Bjørnstad på Toten, som er delt i Velt-Bjørnstad og Stor-Bjørnstad.
Varianten vel brukes også, blant annet i Gudbrandsdalen. På totenbygdene nyttes denne bare når forleddet vel(t) står foran en vokal eller en h, d.v.s. Vel-Hol, og ikke Velt-Hol.
Forledda vel og velt forekommer blant annet i følgende stedsnavn
- Vel-Berget (Lillehammer), gnr. 37 i Fåberg
- Velenga (Gjøvik), gnr. 5 i Vardal
- Vel-Hol (Kolbu)
- Velhågån (Østre Toten), husmannsplass under garden Rognstad (Østre Toten)
- Vel-Morkje (Nord-Fron), gnr. 111 (også kalt Sønstebø)
- Vel-Nordigard (Gausdal)
- Vel-Røa (Søndre Land)
- Velseterenga, gard i Fåberg
- Vel-Øygarden, gard i Lom
- Vel-Åmot, tidligere småbruk i Østre Toten
- Velt-Bjørnstad (Østre Toten)
- Velt-Drågårenga, husmannsplass i Vestre Toten
- Velt-Gran (Kolbu)
- Velt-Gryte (Gjøvik)
- Veltjordet (Gjøvik), småbruk i Vardal
- Veltjordet (Vestre Toten), gammalt navn på småbruket Fredsvoll
- Velt-Malterud, gard i Vestre Toten
- Velt-Nettum, gard i Østre Toten
- Velt-Nygard (Kolbu)
- Velt-Ringsak, gard i Ringsaker
- Velt-Setne, gard i Kolbu, Østre Toten
- Veltstuggua Blikset, småbruk i Østre Toten
- Veltstuggua Roset, gard i Vestre Toten
Kilder og litteratur
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, Kristians amt (bind I og II), utgitt 1900 og 1902.
- Seksjon for navnegransking, Universitetet i Oslo: Database over bustadnavn på Toten, navn innsamla 1975-2006 v/Vigdis Bjørhovde og Trond Nygård.