Vestfoldbanen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.  

Vestfoldbanen omfatter, etter endringene i 2008, strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon (Skien G) også Vestfoldbanen. Strekningen fra Eidanger til Nordagutu er i dag [[Bratsbergbanen]].

Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).

[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.  

Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand stasjon|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Bratsbergbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]].

Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl (1825–1897)|Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  

Vestfoldbanen er en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.

 

På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu (Sørlandsbanen)|Nordagutu]], ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]].

 

Den gamle traseen mellom Farriseidet i Larvik og Vallemyrane i Porsgrunn ble nedlagt fra 7. august 2018. Da hadde «Farrisbanen» vært i drift siden 1882 – i 136 år. Den nye dobbeltsporede strekningen Farriseidet–Porsgrunn åpnet 24. september 2018, mens den offisielle åpningen ved samferdselsminister [[Jon Georg Dale]] fant sted 28. september. Reisetiden Larvik–Porsgrunn var dermed redusert fra 37 til 12 minutter. Det er planlagt at den gamle traséen skal bli opparbeidet til sykkelvei. Tomtearealet er overført de to kommunene fra Bane NOR.

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Drammen til Skien. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

!Åpnet

!Forbindelse til

|[[Holmestrand kommune|Holmestrand]]<br>tidl. [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]]

|''[[Holmestrand stasjon|Holmestrand gamle]]''

|Stasjonsbygning og pakkhus revet april 2016.

|[[Skoppum stasjon]]

|[[Fil:Skoppum stasjon 2020.jpg|100px]]

|[[Tønsberg stasjon]]

|[[Tønsberg|Tønsberg]]

|[[Stokke stasjon]]

|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]<br>tidl. [[Stokke kommune|Stokke]]

|Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.06.1971, holdeplass 01.10.1971, nedlagt 28.05.1978.<BR>Raastad (1881–1910)<BR>Ny holdeplass (Torp) opprettet samme sted på motsatt side av sporet 2008. (Se under.)

|[[Torp (Sandefjord lufthavn) holdeplass|Torp (Sandefjord Lufthavn)]]

|Holdeplass 21.01.2008 (På samme sted som Råstad).

|[[Sandefjord stasjon]]

|''Skiringssal''

|[[Sandefjord kommune|Sandefjord]]

|''Jåberg''

|Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.03.1966, holdeplass 01.08.1969, nedlagt 28.05.1978.<BR>Joberg (1881–1894), Jaaberg (1894–1921).<BR>Bygningen og pakkhuset ble revet ca. 1989.

|-

|Holdeplass 02.04.1928, nedlagt 28.05.1978.<BR>Skalleberg (1928–1932).

|''[[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve stasjon]]''

|Stasjon 07.12.1881. Ubemannet og persontrafikken opphørte 28.05.1978.<BR>Tjødling (1881–1894), Tjølling (1894–1919), Løve (1919–1933).

|[[Fil:Larvik, Lauve stasjon 01.jpg|100px]]

|Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978.<BR>Vikveien (1929–1932).

|''Viksfjord''

|Stoppested 18.10.1904, holdeplass 01.01.1971, nedlagt 28.05.1978.<BR>Østby (1904–1914).

|''[[Grøtting stasjon|Grøtting]]''

|Stoppested 01.09.1885, holdeplass 01.03.1947, nedlagt 28.05.1978.

|[[Larvik kommune|Larvik]]

|[[Larvik stasjon]]

|''[[Kjose (Vestfoldbanen)|Kjose]]''

|Stasjon 24.11.1882, stoppested 19.11.1971, holdeplass 01.01.1972.<BR>Tjose (1882–1894).<BR>Enkelte tog hadde behovstopp her fram til nedleggelsen 7. august 2018.

|-

|Holdeplass 15.05.1938, hpx 29.05.1983, nedlagt 15.08.1997

|Eikenes

|Stoppested 23.01.1899, holdeplass 01.06.1958.<BR>Ekenes (1899–1921).<BR>Enkelte tog hadde behovstopp her fram til nedleggelsen 7. august 2018.

|''Bakke''

|''[[Oklungen stasjon]]''

|[[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]]

|Stasjon 24.11.1882, stoppested 01.05.1925, holdeplass 01.06.1965, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978<BR>Birkedalen (1882–1894), Bjørkedalen (1894–1921).

|''Tjølsrud''

|''[[Eidanger stasjon|Eidanger]]''

|Stasjon 24.11.1882, ubemannet fra 02.03.1987, persontrafikk opphørt 01.06.1986.

|[[Porsgrunn stasjon]]

|

|Stasjon 1916, holdeplass 1973, nedlagt 1995.<BR>Ekornrød (1916–1917).

|''Blåbærstien''

|1934

|

|hp 10.10.1934, nedl. 1938, hp 03.01.1955, hpx 28.05.1967, nedl. 31.05.1970.<BR>På den nå nedlagte strekningen Eikonrød–Skien G.

|''Skien G''

|Stasjon 24.11.1882, Sx 16.06.1921, stasjon 15.05.1927, holdeplass 26.05.1963, hpx 28.05.1967. Etter 1967 sidespor.<BR>Skien (1882–1917). Vestfoldbanens opprinnelige endepunkt.

|([[Skien stasjon]])

|