Vestre Holt (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Vestre Holt | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt =...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Lensmann [[Ole Oppen]] (1802-1898) slo sammen vestre Holt sammen med en gårdpart i Østre Holt i 1840. Folketellingen 1865 viser at Oppen eide Holt. Utsæden var 1 tønne hvete, 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 9 tønner havre, ½ tønne erter og 6 tønner poteter. Besetningen var 4 hester, 9 storfe, 3 sauer og 1 svin. | Lensmann [[Ole Oppen]] (1802-1898) slo sammen vestre Holt sammen med en gårdpart i Østre Holt i 1840. Folketellingen 1865 viser at Oppen eide Holt. Utsæden var 1 tønne hvete, 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 9 tønner havre, ½ tønne erter og 6 tønner poteter. Besetningen var 4 hester, 9 storfe, 3 sauer og 1 svin. | ||
Ifølge Norske gårdsbruk 1941 var Holt delt i Østre og Vestre Holt. Vestre Holts areal var 142 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 20 mål beiteland. Besetningen var to hester, 15 storfe og sju småfe. | Ifølge Norske gårdsbruk 1941 var Holt delt i Østre og Vestre Holt. Vestre Holts areal var 142 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 20 mål beiteland. Besetningen var to hester, 15 storfe og sju småfe. | ||
Sideversjonen fra 27. sep. 2018 kl. 07:26
| Vestre Holt | |
|---|---|
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 36 |
| Type: | Matrikkelgard |
Vestre Holt (gårdsnummer 36) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Navnet kommer av norrøne holt, n. som betyr liten skog eller lund. Det var trolig i bruk i jernalderen og vikingtida. Utbredelsen av denne navnetypen var størst på Østlandet.
Fra gårdshistorien
Holt er første gang nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1361.
I lensregnskapet fra 1577 er det ført opp to Holt-gårder, dvs. at gården har blitt delt før dette tidspunktet. Gårdene fikk navnet Østre og Vestre Holt. I skattemanntallet 1588 er Holt oppført som krongods, klostergods og stiftsgods. Brukene ble oppført som helgård og halvgård i 1592, i 1629 er begge fullgårder.
Matrikkelen 1666 oppgir utsæden til 1 tønne blandkorn, 7 tønner havre og en setting hummelkorn. Besetningen var tre hester, åtte kyr, fire ungfe og seks sauer. Gården «haffuer noget Ringe Schoug til gjerdefang, oc elles intet». (Sitat Haavelmo 2 s. 450.)
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: «Skedsmo. Bygdens historie». Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 450-459.
I en offentlig taksering 1802 oppføres vester Holt som selveiergods.
Et skifte i 1809 opplyser at det er stor velstand på Vestre Holt.
Lensmann Ole Oppen (1802-1898) slo sammen vestre Holt sammen med en gårdpart i Østre Holt i 1840. Folketellingen 1865 viser at Oppen eide Holt. Utsæden var 1 tønne hvete, 1 tønne rug, 1 tønne bygg, 9 tønner havre, ½ tønne erter og 6 tønner poteter. Besetningen var 4 hester, 9 storfe, 3 sauer og 1 svin.
Ifølge Norske gårdsbruk 1941 var Holt delt i Østre og Vestre Holt. Vestre Holts areal var 142 mål innmark, 30 mål produktiv skog og 20 mål beiteland. Besetningen var to hester, 15 storfe og sju småfe.
Husmannsplass
I Matrikkelforarbeidet 1723 er husmannsplassen Midtskog oppført. Dette kan ikke være den samme som er oppført under Skedsmos gamle prestegård Huseby.
Kilder og litteratur
- Folketellingen 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Mal:Bokhylla.