Villa Schreiner: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Villa Schreiner.jpg|Villa Schreiner sett fra hagen.|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1963—1965}}
{{thumb|Villa Schreiner.jpg|Villa Schreiner sett fra hagen.|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1963—1965}}
{{thumb|Villa Schreiner tegning.jpg|Planløsning.|tegning i Arkitektur N, nr. 8 1964}}
'''[[Villa Schreiner]]''' har adresse [[Langmyrgrenda (Oslo)|Langmyrgrenda]] 79 på [[Nordberg (strøk)|Nordberg]] i [[Oslo]], og ble oppført for Berit og [[Per Schreiner (1932–2005)|Per Schreiner]] (1932–2005) i årene 1959-1963 ved arkitekt [[Sverre Fehn]]. Bygningen fikk [[Treprisen]] i 1973 og [[Houens diplom]] i 1991.
'''[[Villa Schreiner]]''' har adresse [[Langmyrgrenda (Oslo)|Langmyrgrenda]] 79 på [[Nordberg (strøk)|Nordberg]] i [[Oslo]], og ble oppført for Berit og [[Per Schreiner (1932–2005)|Per Schreiner]] (1932–2005) i årene 1959-1963 ved arkitekt [[Sverre Fehn]]. Bygningen fikk [[Treprisen]] i 1979 og [[Houens diplom]] i 1991.


Dette er den første enebolig som Fehn tegnet i Norge, men ferdigstilte på samme tid en Villa Norden/Villa Norrköping til Norrköpingsutställningen i 1964, denne ble forøvrig fredet av Länsstyrelsen i Östergötland og Riksantikvarieämbetet i 2001.  
Dette er den første enebolig som Fehn tegnet i Norge, men ferdigstilte på samme tid en Villa Norden/Villa Norrköping til Norrköpingsutställningen i 1964, denne ble forøvrig fredet av Länsstyrelsen i Östergötland og Riksantikvarieämbetet i 2001.  


Villa Schreiner har inspirasjon fra Japan og Fehn kalt den selv for «Hommage au Japon» (en hyldest til Japan). Både fasadens åpenhet, de aksentuerte tresammenføyningene og skyvedører og vegger av tre er en henvsninig til japansk arkitektur.
Villa Schreiner har inspirasjon fra Japan og Fehn kalt den selv for «Hommage au Japon» (en hyldest til Japan). Både fasadens åpenhet, de aksentuerte tresammenføyningene og skyvedører og vegger av tre er en henvsning til japansk arkitektur.


== Bygningen ==
{{thumb|Villa Schreiner tegning.jpg|Planløsning.|tegning i Arkitektur N, nr. 8 1964}}
Den har en etasje med alle funksjoner samlet på en grunnflate på 120 kvadratmeter, med skyvedører i glass, store horisontale vindusflater og konstruksjonsstruktur med synlige bærepilarer fra bakkenivået til taket.
Den har en etasje med alle funksjoner samlet på en grunnflate på 120 kvadratmeter, med skyvedører i glass, store horisontale vindusflater og konstruksjonsstruktur med synlige bærepilarer fra bakkenivået til taket.


Bygningen er en enkel stolpekonstruksjon i laminert tre, satt sammen i moduler og med en kjerne med taklys som kommer inn fra sideveggene i en forhøyning av taket over kjernen. Huset har tette, panelte vegger uten vinduer mot [[Langmyrgrenda (Oslo)|Langmyrgrenda]], bare inngangsparti og innkjørsel til garasje. Mot vest og den private hagen er bygningen åpen med store glassflater og skyvedører. Slik kommer naturtomten og den åpne stuen nærme hverandre, og reduserer dermed også opplevelsen av skillet mellom å være ute og inne. Huset har en utvendig søylegang i hele husets lengderetning.
Bygningen er en enkel stolpekonstruksjon i laminert tre, satt sammen i moduler og med en kjerne med taklys som kommer inn fra sideveggene i en forhøyning av taket over kjernen. Huset har tette, panelte vegger uten vinduer mot [[Langmyrgrenda (Oslo)|Langmyrgrenda]], bare inngangsparti og innkjørsel til garasje. Mot vest og den private hagen er bygningen åpen med store glassflater og skyvedører. Slik kommer naturtomten og den åpne stuen nærme hverandre, og reduserer dermed også opplevelsen av skillet mellom å være ute og inne. Huset har en utvendig søylegang i hele husets lengderetning.


De innvendige veggene er utført i teglstein eller furupanel, mens gulvene er utført i lysgrå terrasso.
== Hagen ==
Bygningen står på fjellgrunn, uten kjeller, mens hagen har skogbunndekke. Det ble under oppføringen lagt ned stort arbeid i å beholde skogspreget i hagen slik at de eksisterende furutrærne ikke ble fjernet.
Bygningen står på fjellgrunn, uten kjeller, mens hagen har skogbunndekke. Det ble under oppføringen lagt ned stort arbeid i å beholde skogspreget i hagen slik at de eksisterende furutrærne ikke ble fjernet.


== Fredning ==
Både huset og hagen ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] i 2011. Bygningen står i hovedsak slik den var ved ferdigstillelsen i 1963 med en sjeldent stor detaljeringsgrad i den arkitektoniske utførelsen som få norske villaer kan måle seg med. Fehn har også for en stor del tegnet villaens møblement. Alle senere reparasjoner og mindre endringer er utført i samarbeid med arkitekten.
Både huset og hagen ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] i 2011. Bygningen står i hovedsak slik den var ved ferdigstillelsen i 1963 med en sjeldent stor detaljeringsgrad i den arkitektoniske utførelsen som få norske villaer kan måle seg med. Fehn har også for en stor del tegnet villaens møblement. Alle senere reparasjoner og mindre endringer er utført i samarbeid med arkitekten.


Linje 19: Linje 24:
Villa Schreiner interiør1.png|Interiør{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner interiør1.png|Interiør{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner interiør2.png|Interiør{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner interiør2.png|Interiør{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner interiør3.png|Interiør med kjøkken. {{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner interiør3.png|Interiør med kjøkken.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]], arkitektursamlingene}}
Villa Schreiner søylegang.png|Utsikt fra stua mot hagen og søylegang.{{byline|Terje Forseth/[[Norsk Folkemuseum]]|1986}}
</gallery>
</gallery>


Linje 29: Linje 35:


{{Artikkelkoord|59.96494|N|10.74522|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.96494|N|10.74522|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1960-åra]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]