323 360
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Opprettelsen av Vinmonopolet i 1922 var et ledd i en omfattende omlegging av alkoholpolitikken. Gjennom 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet hadde man blitt stadig mer klar over alkoholens skadevirkninger, ikke minst alle de sosiale problemene knytta opp mot fattigdom og vold i hjemmet. Det ble i 1916 innført forbud mot omsetning av brennevin, og i 1917 også mot salg av hetvin. I 1919 avgjorde en folkeavstemning at forbudet skulle gjøres varig. Det var meningen av dette skulle utvides også til vanlig vin, men vinproduserende land protesterte kraftig. Fordi Norge var avhengige av eksport av blant annet [[klippfisk]] til flere av disse landene måtte man gi etter. Samtidig var det viktig å få på plass et redskap for å holde kontroll med alkoholsalget, og Vinmonopolet ble derfor oppretta. Tanken var i utgangspunktet ikke at Vinomonopolet skulle være til for å begrense forbruket; det skulle sørge for lik mulighet til å kjøpe øl og vin over hele landet, og dermed svekke markedet for hjemmebrent og smuglersprit. | Opprettelsen av Vinmonopolet i 1922 var et ledd i en omfattende omlegging av alkoholpolitikken. Gjennom 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet hadde man blitt stadig mer klar over alkoholens skadevirkninger, ikke minst alle de sosiale problemene knytta opp mot fattigdom og vold i hjemmet. Det ble i 1916 innført forbud mot omsetning av brennevin, og i 1917 også mot salg av hetvin. I 1919 avgjorde en folkeavstemning at forbudet skulle gjøres varig. Det var meningen av dette skulle utvides også til vanlig vin, men vinproduserende land protesterte kraftig. Fordi Norge var avhengige av eksport av blant annet [[klippfisk]] til flere av disse landene måtte man gi etter. Samtidig var det viktig å få på plass et redskap for å holde kontroll med alkoholsalget, og Vinmonopolet ble derfor oppretta. Tanken var i utgangspunktet ikke at Vinomonopolet skulle være til utelukkende ,for å begrense forbruket; det skulle sørge for lik mulighet til å kjøpe øl og vin over hele landet, og dermed svekke markedet for hjemmebrent og smuglersprit. På denne måten ville man svekke motstanden mot brennevinsforbudet, som ble ansett som det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet. | ||
I 1923 ble forbudet mot sterkvin oppheva etter press fra handelspartnerne Spania og Portugal, og i 1926 ble det også igjen tillatt å omsette brennevin. Da forbudene ble oppheva var Vinmonopolet klar til å ta ansvar også for disse varene, og foretaket ble da | I 1923 ble forbudet mot sterkvin oppheva etter press fra handelspartnerne Spania og Portugal, og i 1926 ble det også igjen tillatt å omsette brennevin. Da forbudene ble oppheva var Vinmonopolet klar til å ta ansvar også for disse varene, og foretaket ble da et enda viktigere redskap i norsk alkoholpolitikk. Avholdsbevegelsen var negative til Vinmonopolet; de ønska ikke at staten skulle selge rusdrikker. | ||
Opprinnelig var Vinmonopolet et privat foretak, underlagt betydelig statlig kontroll. I årene 1928 til 1930 var Vinmonopolet i rettssak mot brødrene [[Roald Dysthe|Dysthe]] da det ble klart at det var store mangler ved innkjøpsordningene, og Dysthe hevdet at de ble disfavorisert i innkjøpene og var derfor i ferd med å gå konkurs. Dette ble en stor offentlig skandale, da det viste seg at ledelsen i Vinmomonpolet favoriserte leverandører de selv hadde eierinteresser i. Særlig pikant ble det at styreformann [[Hans Halvorsen]] var svoger av statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]]. Dysthebrødrene vant saken, og Vinmonopolet måtte legge om sine innkjøpsrutiner og Halvorsen, styremedlem [[Trygve Wettre]] og tre i den ansatte ledelsen måtte gå av. | Opprinnelig var Vinmonopolet et privat foretak, underlagt betydelig statlig kontroll. I årene 1928 til 1930 var Vinmonopolet i rettssak mot brødrene [[Roald Dysthe|Dysthe]] da det ble klart at det var store mangler ved innkjøpsordningene, og Dysthe hevdet at de ble disfavorisert i innkjøpene og var derfor i ferd med å gå konkurs. Dette ble en stor offentlig skandale, da det viste seg at ledelsen i Vinmomonpolet favoriserte leverandører de selv hadde eierinteresser i. Særlig pikant ble det at styreformann [[Hans Halvorsen]] var svoger av statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]]. Dysthebrødrene vant saken, og Vinmonopolet måtte legge om sine innkjøpsrutiner og Halvorsen, styremedlem [[Trygve Wettre]] og tre i den ansatte ledelsen måtte gå av. | ||