Voss landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{Utdypende artikkel|Landsgymnas}}
{{Utdypende artikkel|Landsgymnas}}
Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra [[middelskole]]n, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i svært ung alder. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig [[folkeskole]] og et år på [[framhaldsskole]] for opptak, og landsgymnasene var fireårige.
Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra [[middelskole]]n, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig [[folkeskole]] og et år på [[framhaldsskole]] for opptak, og landsgymnasene var fireårige.


Ettet Stortingets vedtak i 1914, vedtok kommunestyret på Voss om å gi tomt til et landsgymnas, herunder også med plass til idrettsplass og tomter til lærerboliger. 22. juli 1915 vedtok Stortinget å legge det første statlige landsgymnaset til Voss, og de første elevene begynte på skolen høsten 1916. Blant argumentene for plasseringen på Voss var blant annet bygdas lange nynorsktradisjoner og nærheten til [[Voss folkehøgskule]] og dens markante leder [[Lars Eskeland]], som også ble sittende i det første skolestyret, helt fram til dette ble avsatt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndigheten sommeren 1941. I tillegg var det allerede fra 1910 vært en privat to-årig realskole der, denne med lagt ned i 1918, og flere av lærerne begynte på landsgymnaset.
Ettet Stortingets vedtak i 1914, vedtok kommunestyret på Voss om å gi tomt til et landsgymnas, herunder også med plass til idrettsplass og tomter til lærerboliger. 22. juli 1915 vedtok Stortinget å legge det første statlige landsgymnaset til Voss, og de første elevene begynte på skolen høsten 1916. Blant argumentene for plasseringen på Voss var blant annet bygdas lange nynorsktradisjoner og nærheten til [[Voss folkehøgskule]] og dens markante leder [[Lars Eskeland]], som også ble sittende i det første skolestyret, helt fram til dette ble avsatt av [[Nasjonal Samling|NS]]-myndigheten sommeren 1941. I tillegg var det allerede fra 1910 vært en privat to-årig realskole der, denne med lagt ned i 1918, og flere av lærerne begynte på landsgymnaset.


== Driften ==
== Etablering ==
De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. [[Voss kommune]] gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vossevangen.
Voss hadde lange skoletradisjoner hvor målsaken sto sterkt og hadde blant annet tidlig etablerte middelskole og privat nynorskgymnas siden 1910, lærerseminar fra 1857 og folkehøgskole, etablert av [[Lars Eskeland]] i 1895.


Staten finansierte en tre-etasjes murbygning i [[jugend]] med [[mansardtak]], og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var [[Henry Bucher]]. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.
Det private gymnaset ble lagt ned i 1918, og mange av lærerne derfra gikk da over til landsgymnaset og ble nøkkelpersoner ved dette.


Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok [[examen artium]], hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot [[andre verdenskrig]], og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever.
De første tre årene leide skolen lokaler hos Vossevangen folkeskole. Det var trange og kummerlige forhold. I 1918 ble det satt opp en brakke på folkeskolens lekeplass, og det ble innredet et internat der for 30 elever. [[Voss kommune]] gav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på [[Vossevangen]].


Staten finansierte en tre-etasjes monumental murbygning i [[jugend]] med [[mansardtak]], og både hel- og halvvalmet tak. En gymnastikksal ble etablert i et tilbygg i vest og det var en festsal på loftet. Arkitekt for bygningen var [[Henry Bucher]]. Bygningen ble tatt ibruk i august 1919.
Det første skoleåret hadde landsgymnaset 53 elever og det første kullet som ble uteksaminert, i 1920 var det 36 som tok [[examen artium]], hvorav fire kvinner, Siden steg elevtallet jevnt fram mot [[andre verdenskrig]], og ble deretter liggende stabilt på mellom 260 og 310 elever med kvinneandel på 40-50 % utover på 1960-tallet.
== Opptak og undervisning ==
Elevene som minst fylte 16 år i løpet av kalenderåret og de formelle bakgrunnskravene for opptak, ble tatt opp etter skriftlig opptaksprøver i norsk stil, diktat, regning, tegning, og muntlig i norsk regning, historie, geografi og naturkunnskap.  
Elevene som minst fylte 16 år i løpet av kalenderåret og de formelle bakgrunnskravene for opptak, ble tatt opp etter skriftlig opptaksprøver i norsk stil, diktat, regning, tegning, og muntlig i norsk regning, historie, geografi og naturkunnskap.  


Linje 20: Linje 25:


== Opphør ==
== Opphør ==
Etterhvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet ''Voss gymnas'', et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.
Etter hvert som det utover 1930-tallet ble utbygget flere realskoler, var det stadig flere elever som kom derfor og søkte seg direkte inn i andre klasse. Utviklingen gjorde at behovet for landsgymnas med sine særegne opptakskrav ikke lenger var like stort. I 1966 ble skolen overført til fylkeskommunen og fikk navnet ''Voss gymnas'', et navn skolen fortsatt har. Alle studietilbudene ble fra overgangen til fylkeskommunen treårige. De siste elevene som tok examen artium som landsgymnasiaster gikk ut i 1969.


== Rektorer ==
== Rektorer ==
Linje 27: Linje 32:
* [[Gunnstein Langerak]] (konstituert rektor 1945–1947)
* [[Gunnstein Langerak]] (konstituert rektor 1945–1947)
* [[Sjur Bøyum]] (1947–1953)
* [[Sjur Bøyum]] (1947–1953)
* [[Alf H. Helland]] (1953–1962)
* [[Alv H. Helland]] (1953–1962)
* [[Steinar Line]] (1962–1969)
* [[Steinar Line]] (1962–1969)


Linje 56: Linje 61:
== Kilder ==
== Kilder ==
*''Voss off. landsgymnas. Ei tretti-årsskrift : 1916-1946''. Skriftnemnd: Hallvard Framnes, Sigurd Eskeland, Per Tylden. 1946. 132 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013022806068}}
*''Voss off. landsgymnas. Ei tretti-årsskrift : 1916-1946''. Skriftnemnd: Hallvard Framnes, Sigurd Eskeland, Per Tylden. 1946. 132 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013022806068}}
* Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): ''Landsgymnaset'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
* [https://snl.no/Voss_offentlige_landsgymnas Voss offentlige landsgymnas] i [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Voss_offentlige_landsgymnas Voss offentlige landsgymnas] i [[Store norske leksikon]]
* [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/voss-offentlege-landsgymnas//29/86001/ Voss offentlege landsgymnas] i Allkunne
* [https://www.allkunne.no/framside/tema-nynorsk/institusjonar-organisasjonar-med-meir/voss-offentlege-landsgymnas//29/86001/ Voss offentlege landsgymnas] i Allkunne
 
{{Artikkelkoord|60.6266|N|6.4266|Ø}}
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:Opphør i 1967]]
[[Kategori:Opphør i 1967]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
10 586

redigeringer

Navigasjonsmeny