Waldemar Thranes gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
({{bm}}) |
(Ryddet i tekst) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Waldemar Thranes gate Oslo 2013.JPG|Waldemar Thranes gate i Oslo, vinteren 2013 .|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | {{thumb|Waldemar Thranes gate Oslo 2013.JPG|Waldemar Thranes gate i Oslo, vinteren 2013 .|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
{{thumb|1287 Kristiania. Waldemar Thranesgate - no-nb digifoto 20151204 00162 bldsa PK01669.jpg|Motiv fra Waldemar Thranes gate.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|1287 Kristiania. Waldemar Thranesgate - no-nb digifoto 20151204 00162 bldsa PK01669.jpg|Motiv fra Waldemar Thranes gate.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Waldemar Thranes gate]]''' går fra [[Dalsbergstien]] i bydel [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] til [[Sannerbrua]] på grensen mellom [[Bydel Sagene|bydel Sagene]] i nord og bydel [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] i sør. Den er 1 200 meter lang. | |||
Gata ble navnsatt i 1879, og er oppkalt etter komponisten [[Waldemar Thrane]] (1790–1828). Den er en svært viktig gjennomfartsåre i den nordre delen av indre by, og som en kuriositet kan nevnes at den er Oslos lengste gate mellom vest og øst som ikke krysses av noen sporvognslinje. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
!Nr. | !Nr. |
Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 22:29
Waldemar Thranes gate går fra Dalsbergstien i bydel St. Hanshaugen til Sannerbrua på grensen mellom bydel Sagene i nord og bydel Grünerløkka i sør. Den er 1 200 meter lang.
Gata ble navnsatt i 1879, og er oppkalt etter komponisten Waldemar Thrane (1790–1828). Den er en svært viktig gjennomfartsåre i den nordre delen av indre by, og som en kuriositet kan nevnes at den er Oslos lengste gate mellom vest og øst som ikke krysses av noen sporvognslinje.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1B | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
2 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
4 | 1897 | Bygård | Oppført for byggmester Karl Olaus Olsen fra Ringerike, ark.: Carl Aaman, kan ha blitt ferdigstilt først i 1899/1900. | |
6 | Bygård | |||
8 | 1953/1954 | Bygård | Den brune kaféen Restaurant Schrøder. Arkitektfor bygningen er Gunnar Schultz. | |
10 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
15 | Her bodde bl.a. skredderen Henry Svendsrud og kona Julie. | |||
16 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
17 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
19 | 1901–1904 | Bygård | Teologen Thorleif Boman (1894-1978) bodde her ved folketellingen i 1910. | |
32 | 1892 | Bygård | Bygård i mur i nyrenessanse i fire etasjer. | |
34 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
36 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
40 | 1903 | Bygård | I jugendstil. | |
59 | 1898 | Leiegård | Oppført i pusset tegl i fem etsjer i nyrenessanse, ark. Ludwig Zapffe. Gården hadde i 1900 79 beboere fordelt på 20 leiligheter, hrunder gårdeieren og hans hustru. | |
60-62-64-66-68 | 1929-1937 | Bygårder | Leiegårder i funkisstil, ark. Gunnar Schultz. Martin Tranmæl bodde i nr. 60 1932–1962. | |
61 | 1903 | Bygård | ||
62 | 1937 | Bygård | Ark. Gunnar Schultz. Dekkleiligheter for Milorg hos familien Bergersen, annen etasje oppgang F, under okkupasjonen; blå plakett om dette. | |
70 | 1921 | Bygård | Oppført som kommunalt hybelhus for kvinner, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide. Ila pensjonat. Serveringsstedet Tranen tilhørende Kristiania Folkerestauranter åpnet i 1921, nedlagt 2012 og gjenåpna som brasseri i 2013. | |
71 | Bygård | |||
72 | 2006 | Kiellands hus | Stor boligblokk med bensinstasjon og forretningslokaler på bakkenivå, 226 leiligheter i øvre etasjer. Ark. Felix Arkitekter. | |
73 | Forretningsgård | |||
75-77 | 2010 | Boligblokk | Del av boligfeltet Waldemars hage. Ark. JM Byggholt. | |
84 | Bygård | Ved denne bygården ligger også Syverkiosken, som har adresse Maridalsveien 45B |
Galleri
- Detalj fra fasaden til Waldemar Thranes gate 70, med St. Hallvard.Foto: Stig Rune Pedersen