Skribenter
94 772
redigeringer
Werrmann-saken: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Diverse teorier om hvorfor gislene ble satt fri
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}} | <onlyinclude>{{thumb|Plakat om Wermann-saken 1943.jpg|Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Wermann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.}} | ||
'''Wermann-saken''' er betegnelsen på drapet på en tysk | '''[[Wermann-saken]]''' er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på [[Raufoss]] i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. Bjørn Westlie sier i boka ''Fars krig'' at ''«saken viste med all tydelighet at tyskerne ikke gikk av veien for å bruke vold også på Raufoss, der de ellers var nokså forsiktige for ikke å ødelegge for våpenproduksjonen.»</onlyinclude>''(side 153). | ||
== Drap og etterforskning == | == Drap og etterforskning == | ||
=== Likfunn === | === Likfunn === | ||
Den 6.juni 1943 ble det funnet et lik i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Den døde var Karl Wermann, en tysk | Den 6. juni 1943 ble det funnet et lik i [[Hunnselva]] i nærheten av [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]].<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 20</ref> Den døde var Karl Wermann, en tysk oberleutnant stasjonert på stedet. Han hadde ikke vendt tilbake fra en streifvakt foregående natt. | ||
=== Drapet === | === Drapet === | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
=== Etterforskningen === | === Etterforskningen === | ||
'''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Kirsebom og tyskeren Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref> | '''Tysk sikkerhetspoliti («Sipo») fra Lillehammer.''' Personell derfra, anført av nordmannen Adolf Gerhard Kirsebom og tyskeren [[SS-Oberscharführer]] Wilhelm Köstinger kom til Raufoss og utførte etterforskningsarbeid. Deres etterforskning på Raufoss pågikk i 1½ måned.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 5</ref> | ||
'''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref> | '''Statspolitiet fra Oslo.'''<ref>«Det tyske sikkerhetspolitiet må ikke forveksles med det norske sikkerhetspolitiet. Dette var en fellesbetegnelse på Kriminalpolitiet og Statspolitiet som besto av norske polititjenestemenn. De samarbeidet riktignok tett med tysk politi, men var egne og selvstendige avdelinger». Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945. '' Kagge forlag 2014, side 9</ref> En statspolitimann fra Oslo som [[Karl A. Marthinsen|statspolitisjef Marthinsen]] sendte til Raufoss har forklart: «Jeg var på Raufoss i ca 1 uke. Sipo fra Lillehammer arbeidet med saken samtidig med meg, men vi arbeidet helt uavhengig av hverandre. Det var intet samarbeid».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, avhør av Kaare Solberg 30.april 1946 i dokument 32</ref> | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
=== Osvald-gruppa === | === Osvald-gruppa === | ||
Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> Forklaringen bygger særlig på en doktoravhandling fra 1994, [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080506049 ''Wollweber-organisasjonen i Norge''] av Lars Borgersrud. De sidene i avhandlingen som handler om aksjonen på Raufoss ble gradert av Politiets Overvåkningstjeneste i 1995<ref>Brev 26.april 1995 fra Politiets Overvåkningstjeneste, tatt inn i Nasjonalbibliotekets eksemplar av doktoravhandlingen</ref> og er fremdeles ikke tilgjengelig for allmennheten.<ref>Kontakt som forfatteren av denne artikkelen har hatt med Politiets Sikkerhetstjeneste mai 2019</ref> <br /> | Gjeldende oppfatning blant historikere er at det var sabotørorganisasjonen [[Osvald-gruppa]] som likviderte Wermann. «Vi kjenner ikke 'Osvald'-gruppas motiv for likvidasjonen eller andre omstendigheter rundt denne» skriver [[Arnfinn Moland]].<ref>Moland, referert tidligere, side 112</ref> Forklaringen bygger særlig på en doktoravhandling fra 1994, [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080506049 ''Wollweber-organisasjonen i Norge''] av Lars Borgersrud. De sidene i avhandlingen som handler om aksjonen på Raufoss ble gradert av Politiets Overvåkningstjeneste i 1995<ref>Brev 26.april 1995 fra Politiets Overvåkningstjeneste, tatt inn i Nasjonalbibliotekets eksemplar av doktoravhandlingen</ref> og er fremdeles ikke tilgjengelig for allmennheten.<ref>Kontakt som forfatteren av denne artikkelen har hatt med Politiets Sikkerhetstjeneste mai 2019</ref> <br /> | ||
Ryktet om at Wermann var drept av motstandsfolk spredte seg lokalt. Et tidsvitne, som var 15 år i 1943, har skrevet det ned i voksen alder: «Ingen visste sikkert hva som hadde hendt, men det gikk rykter om at motstandsfolk som skulle inn i fabrikken etter ammunisjon, var blitt overrasket av en vaktsjef slik at de måtte skyte seg fri.»<ref>Reidunn Torp: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok 2019'' side 72</ref> <br /> | |||
I ''Meldungen aus Norwegen'', tyskernes interne meldingsblad, brukes også forklaringen om at Wermann ble drept etter å ha stanset sabotasje mot Raufoss-fabrikken: ''«Det kan antas at gjerningen ble utført av nordmenn som ønsket å trenge inn i Raufoss ammunisjonsfabrikker og ble overrasket av løytnanten.»'' («Es ist zu vermuten, daß die Tat von Norwegern ausgeführt wurde, die in die Munitionsfabrik Raufoss eindringen wollten und dabei von dem Leutnant überrascht wurden.»)<ref>''Meldungen aus Norwegen'' nr 57, 12.juli 1943</ref> <br /> | I ''Meldungen aus Norwegen'', tyskernes interne meldingsblad, brukes også forklaringen om at Wermann ble drept etter å ha stanset sabotasje mot Raufoss-fabrikken: ''«Det kan antas at gjerningen ble utført av nordmenn som ønsket å trenge inn i Raufoss ammunisjonsfabrikker og ble overrasket av løytnanten.»'' («Es ist zu vermuten, daß die Tat von Norwegern ausgeführt wurde, die in die Munitionsfabrik Raufoss eindringen wollten und dabei von dem Leutnant überrascht wurden.»)<ref>''Meldungen aus Norwegen'' nr 57, 12.juli 1943</ref> <br /> | ||
Tidspunktet 5./6.juni 1943 var natt mellom lørdag og søndag, og dermed en ganske stille tid på fabrikken.<br /> | Tidspunktet 5./6.juni 1943 var natt mellom lørdag og søndag, og dermed en ganske stille tid på fabrikken.<br /> | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
==== Rykter om selvmord ==== | ==== Rykter om selvmord ==== | ||
Den NS-vennlige avisen ''Vestoppland'' på Gjøvik dementerte rykter om at Wermann hadde begått selvmord. Indirekte innebærer dementiet at ryktet er dokumentert for ettertiden: ''«Enkelte ryktesmeder har selvfølgelig også denne gang vært på ferde med å spre usannferdige rykter om at vedkommende offiser skulde ha skutt seg selv. For det første er han ikke skutt, så allerede denne påstand faller derfor helt bort. Og for det annet var snikmordet begått på en slik måte, at vedk. offiser ikke kunde ha maktet å utføre dette selv. Ryktesmedene bør derfor innstille trafikken...»''<ref>''Vestopland'' 18.juni 1943</ref> | Den NS-vennlige avisen ''[[Samhold_(avis)#Vestoppland|Vestopland]]'' på Gjøvik dementerte rykter om at Wermann hadde begått selvmord. Indirekte innebærer dementiet at ryktet er dokumentert for ettertiden: ''«Enkelte ryktesmeder har selvfølgelig også denne gang vært på ferde med å spre usannferdige rykter om at vedkommende offiser skulde ha skutt seg selv. For det første er han ikke skutt, så allerede denne påstand faller derfor helt bort. Og for det annet var snikmordet begått på en slik måte, at vedk. offiser ikke kunde ha maktet å utføre dette selv. Ryktesmedene bør derfor innstille trafikken...»''<ref>''Vestopland'' 18.juni 1943</ref> | ||
== Gisseltaking == | == Gisseltaking == | ||
=== Gislene === | === Gislene === | ||
{{thumb|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg|'''Lokalt opprop i Wermann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}} | {{thumb|Lokalt opprop i Wermann-saken.jpg|'''Lokalt opprop i Wermann-saken.''' Ordførere, prester og sorenskriver i distriktet skrev under et opprop; ikke med protest mot tyskernes gisseltakning, men med appell til befolkningen om å bidra til oppklaring av saken.}} | ||
Den 15.juni 1943 ble to raufossinger arrestert: Torgny Marcussen og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br /> | Den 15.juni 1943 ble to raufossinger arrestert: [[Torgny Marcussen]] og Magnus Smetop. Marcussen var lege på stedet, og Smetop hadde vært aktiv arbeiderpartipolitiker, og regnskapsfører for forsyningsnemnda. <br /> | ||
Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1.juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30.april 1946</ref> <br /> | Det var de to Sipo-mennene fra Lillehammer, Kirsebom og Köstinger, som foretok arrestasjonene, ifølge sistnevnte.<ref>Det foreligger ingen avhør av Kirsebom etter som han tok livet av seg ved pågripelsen våren 1945. Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014, side 1104</ref> Deretter kom det to kolleger fra Oslo og hentet gislene, samtidig som befolkningen ble advart på store plakater som satte frist 1.juli, da gislene ville bli skutt dersom det ikke kom inn opplysninger som ledet til oppklaring av saken. (Plakaten er avbildet innledningsvis i denne artikkelen). «Sipofolkene fra Oslo hadde med seg disse plakatene som ble slått opp i Raufoss og omegn og som angikk drapet på Løytnanten» ifølge den nevnte Köstinger.<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 32, avhør av Willi Köstinger 30.april 1946</ref> <br /> | ||
=== Behandlingen av gislene === | === Behandlingen av gislene === | ||
{{sitat|«De ble først kjørt til Gjøvik, satt så noen timer i celler i fengslet der, ble deretter lenket sammen med håndjern og kjørt tilbake til Taufoss. Der satt de, stadig lenket sammen, foran en av brakkene som huset tyske soldater, og fikk beskjed om at de ville bli skutt hvis de prøvde å bevege seg vekk. Samtidig kunne de høre hvordan soldatene ble instruert om hvordan skytingen i tilfelle skulle foregå. Smetop, med sans for den praktiske side av saken spurte Marcussen om han trodde at dette kom til å skje på Bradalsmyra (som var fabrikkens faste plass for prøveskyting). Men nei, stadig lenket sammen, ble de nå først kjørt til Oslo, til forhør hos Gestapo på Victoria Terrasse, og derfra bar det til Møllergaten 19, der de ble plassert i hver sin celle.»<ref>Halfdan Hegtun: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208160 ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'']. Alfa forlag 2006, side 344. Basert på Marcussens eget referat</ref>}} | {{sitat|«De ble først kjørt til Gjøvik, satt så noen timer i celler i fengslet der, ble deretter lenket sammen med håndjern og kjørt tilbake til Taufoss. Der satt de, stadig lenket sammen, foran en av brakkene som huset tyske soldater, og fikk beskjed om at de ville bli skutt hvis de prøvde å bevege seg vekk. Samtidig kunne de høre hvordan soldatene ble instruert om hvordan skytingen i tilfelle skulle foregå. Smetop, med sans for den praktiske side av saken spurte Marcussen om han trodde at dette kom til å skje på [[Bradalsmyra]] (som var fabrikkens faste plass for prøveskyting). Men nei, stadig lenket sammen, ble de nå først kjørt til Oslo, til forhør hos Gestapo på Victoria Terrasse, og derfra bar det til Møllergaten 19, der de ble plassert i hver sin celle.»<ref>Halfdan Hegtun: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052208160 ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'']. Alfa forlag 2006, side 344. Basert på Marcussens eget referat</ref>}} | ||
=== Utvelgelse av gisler === | === Utvelgelse av gisler === | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
I og med at ingen på Raufoss hadde vært delaktige i mordet, virker det logisk at gislene derfra ble løslatt. Men det har også versert andre forklaringer, og avslutningsvis nevnes tre av dem: | I og med at ingen på Raufoss hadde vært delaktige i mordet, virker det logisk at gislene derfra ble løslatt. Men det har også versert andre forklaringer, og avslutningsvis nevnes tre av dem: | ||
'''Hamsun-forbindelsen.''' Hamsuns danske biograf Thorkild Hansen har beskrevet hvordan | '''Hamsun-forbindelsen.''' Knut Hamsuns danske biograf Thorkild Hansen har beskrevet hvordan Hamsun engasjerte seg i saken.<ref>Hamsun hadde oppholdt seg en tid på Raufoss i sine yngre dager</ref> «Særlig hadde han vært opprørt over at to nordmenn for en tid siden var blitt tatt som gisler etter mordet på en tysk offiser på Raufoss, og at de ville bli henrettet hvis beholdningen ikke angav de skyldige til tyske politimyndigheter».<ref>Thorkild Hansen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008053000044 Prosessen mot Hamsun]. Gyldendal/Oslo 1978, side 140-141</ref> <br /> | ||
Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref> | Synspunktene kom fram under forberedelsene til et møte som Hamsun skulle ha med Hitler 26.juni 1943. Derimot er det uklart om saken fra Raufoss virkelig ble et tema på møtet. Hitlers tolk har forklart at gisselsaken på Raufoss ikke ble nevnt i samtalen mellom Hamsun og Hitler.<ref>Hansen, referert tidligere, side 152</ref> Selv mente Hamsun at han hadde tatt opp saken med Hitler, ut fra hva han etterpå fortalte til en svensk redaktør.<ref>Samme kilde</ref> | ||
'''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av NS | '''Nasjonal Samlings kvinner, lokalt.''' Lederen av [[NS Kvinneorganisasjon]] i Vestre Toten forklarte i ettertid at hun sammen med fylkeslederen i samme organisasjon hadde rettet en henvendelse direkte til Quisling for å få frigitt gislene. Selv trodde hun «at det var denne henvendelse som bevirket at de arresterte slapp fri».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, sak Anr.2254 Vestoppland, dokument 26, avhør 10.april 1946</ref> | ||
'''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' Olga Bjoner, Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref> | '''Nasjonal Samlings kvinner, nasjonalt.''' [[Olga Bjoner]], Quislings betrodde rikskvinneleder, har også blitt nevnt i sakens anledning. «En kampanje som hun og hennes kontormedarbeider angivelig hadde satt i gang for å få løslatt gisler på Raufoss ble heller ikke trukket fram av hennes forsvarer under hovedforhandlingene».<ref>Kjersti Brathagen: «Oppgjøret med NS-kvinnene» i Dahl og Sørensen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071106035 ''Et rettferdig oppgjør?''] Pax forlag 2004, side 144</ref> Nå må det sies at Olga Bjoner selv heller ikke nevnte saken på Raufoss i sine memoarer i 1955, men generelt framholdt hun sin innsats for norske fengslede og dømte.<ref>Olga Bjoner: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011008031 ''Dette har hendt : et tidsbilde'']. Eget forlag 1955, side 22</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 89: | Linje 90: | ||
*Moland, Arnfinn: ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45.'' Orion forlag 2011 | *Moland, Arnfinn: ''Over grensen : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45.'' Orion forlag 2011 | ||
*Sivesind, Oskar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995 | *Sivesind, Oskar: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072438039 ''Motstandskampen på Raufoss 1940-1945'']. Eget forlag 1995 | ||
*Torp, Reidunn: «Krigen i 1940 på Raufoss» i ''Mjøsmuseets årbok'' 2019 side 66-77 | |||
*Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014 | *Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. Gestapo 1940-1945.'' Kagge forlag 2014 | ||
*Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009 | *Westlie, Bjørn: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041506023 Fars krig]''. Aschehoug forlag 2009 | ||
| Linje 98: | Linje 100: | ||
[[Kategori:Raufoss]] | [[Kategori:Raufoss]] | ||
[[Kategori:1943]] | [[Kategori:1943]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||