Wielgården: Forskjell mellom sideversjoner

3 399 byte lagt til ,  30. mai 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(Ny side: {{under arbeid}} {{Infoboks bygning | navn = | bilde = Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg | bildestr = | bildetekst = Wielg…)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(13 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks bygning
{{Infoboks bygning
| navn          =  
| navn          =  
Linje 18: Linje 17:
| formål        = Bolig
| formål        = Bolig
| adresse      = Wiels plass 1
| adresse      = Wiels plass 1
| postnr        =  
| postnr        = 1771
| sted          =  
| sted          = Halden
| by            = [[Halden]]
| by            = [[Halden]]
| kommune      = [[Halden kommune|Halden]]
| kommune      = [[Halden kommune|Halden]]
| fylke        =
| fylke        =
| gnr          =
| gnr          = 62
| bnr          =
| bnr          = 100
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
'''[[Wielgården]]'''
:'' Må ikke forveksles med bygården i [[Storgata (Halden)|Storgata]] 7 i Halden, oppført 1827 for sagbrukseier Rasmus Leganger, senere eid av Mads Wiels sønn [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas M. Wiel]]''
'''[[Wielgården]]''', kallese også '''Wielegården''' eller '''Kongegården''',  er en [[palé]]lignende bygård som overlevde den store [[Bybrannen i Halden 1826|bybrannen i 1826]] og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Den ble oppført av [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] (1791–1835) etter at farens bygård på tomta i Fredrikshald brant ned i 1817.
 
== Tidligere bygning ==
På tomta sto det tidligere en lang, enetasjes trebygning som trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd [[Truels Madsen Wiel (1744–1807)|Truels Madsen Wiel]] (1744–1807) kjøpte i 1779. Her hadde han privatbolig, handelsbedrift og tobakksspinneri. Ved hans død i 1809 overtok sønnen Mads bygningen. Han bygget på en etasje og utvidet bygningen med sidefløyer. Denne utvidelsen sto ferdig i 1817, men bygningen brant ned i første juledag samme år, bare få måneder etter ferdigstillelsen.
 
Selve bygningen var forsikret, tapte sitt verdifulle interiør, og ikke minst råvare- og verdigvarelagre fra [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri|sitt bomullspinneri]] og varer og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger da alt dette var uforsikret.
 
== Bygningen ==
Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i [[Klassisisme|klassisistisk stil]] med pilastre og tempelgavl. Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.
 
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.
 
== Bolig ==
Wiel bodde i gården fram til sin død i 1835, men hans enke [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)|Petronelle]] (1796–1880) ble boende der. Senere ble den overtatt av deres eldste sønn [[Truels Wiel (1818–1888)|Truels Wiel]] (1818–1888), og deretter var gården eid av [[Niels Anker Stang (1832–1914)|Niels Anker Stang]]. Senere hadde den også flere andre eiere.
 
== Kongebolig==
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene [[Karl Johan]] (i 1839), [[Oscar I]], [[Karl XV]] og [[Oscar II]] har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården».
 
== Senere bruk ==
Huset opphørte å være bolig for byens «plankeadel» i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.
 
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.


== Kilder ==
== Kilder ==
*
*Jacobsen, Frank Kiel. ''Fra trelast til data'', s. 8. Utg. OM Technology Energy Systems. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010091403023|side=10}}.
* {{kulturminne|86046}}
* {{kulturminne|86046}}
{{Artikkelkoord|59.121562456726|N|11.386882580251|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.121562456726|N|11.386882580251|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1810-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1810-åra]]
[[Kategori:Empirestil]]
[[Kategori:Empirestil]]