Wielgården
| Wielgården | |
|---|---|
| |
| Wielgården Foto: Bjørn Bjørnseth/Riksantikvaren (1946).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1817-1820 |
| Andre navn: | Wielegården, Kongegården |
| Første eier: | Mads Wiel (1791–1835) |
| Arkitekt: | Frederik Christopher Gedde |
| Byggmester: | Murmester Carl Wennergren |
| Materiale: | Mur |
| Formål: | Bolig |
| Endringer: | 1881: Endret takvinduer og tekking 1900: Nye og større kjellervinduer |
| Adresse: | Wiels plass 1 |
| Postnummer: | 1771 |
| Sted: | Halden |
| By: | Halden |
| Kommune: | Halden |
| Gnr.: | 62 |
| Bnr: | 100 |
- Må ikke forveksles med bygården i Storgata 7 i Halden, oppført 1827 for sagbrukseier Rasmus Leganger, senere eid av Mads Wiels sønn Andreas M. Wiel
Wielgården, kallese også Wielegården eller Kongegården, er en palélignende bygård som overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Den ble oppført av Mads Wiel (1791–1835) etter at farens bygård på tomta i Fredrikshald brant ned i 1817.
Tidligere bygning
På tomta sto det tidligere en lang, enetasjes trebygning som trelasthandler, skipsreder og godseier, kanselliråd Truels Madsen Wiel (1744–1807) kjøpte i 1779. Her hadde han privatbolig, handelsbedrift og tobakksspinneri. Ved hans død i 1809 overtok sønnen Mads bygningen. Han bygget på en etasje og utvidet bygningen med sidefløyer. Denne utvidelsen sto ferdig i 1817, men bygningen brant ned i første juledag samme år, bare få måneder etter ferdigstillelsen.
Selve bygningen var forsikret, tapte sitt verdifulle interiør, og ikke minst råvare- og verdigvarelagre fra sitt bomullspinneri og varer og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger da alt dette var uforsikret.
Bygningen
Wiel engasjerte ingeniørmajor Frederik Christopher Gedde som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.
Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.
Bolig
Wiel bodde i gården fram til sin død i 1835, men hans enke Petronelle (1796–1880) ble boende der. Senere ble den overtatt av deres eldste sønn Truels Wiel (1818–1888), og deretter var gården eid av Niels Anker Stang. Senere hadde den også flere andre eiere.
Kongebolig
Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene Karl Johan (i 1839), Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården».
Senere bruk
Huset opphørte å være bolig for byens «plankeadel» i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.
I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.
Kilder
- Jacobsen, Frank Kiel. Fra trelast til data, s. 8. Utg. OM Technology Energy Systems. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wielgården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no