Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)
Wilhelm Andreas Wexels (født 19. mars 1797 i København, død 14. mai 1866 i Christiania) var en dansk/norsk prest og forfatter. Fra tidlig i sin karriere å ha en del kontakt med herrnhuterne gjennom Niels Johannes Holm, ble han en av Norges fremste grudtvigianere.
Fra sin relativt beskjedne stilling i det kirkelige hierarki, som prest ved Vor Frelsers Kirke i Christiania fra 1819, fra 1846 som residerende kapellan, hadde Wexels stor innflytelse på den norske prestestand i første halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av den danske teologen N.F.S. Grundtvigs tanker i Norge.
Han er mest kjent for sitt bidrag til Den omarbeidede Forklaringen, en modernisering av Sandhed til gudfrygtighed fra 1737, Erik Pontoppidans pietistiske forklaring til Luthers katekisme. Pontoppidans bok var lærebok i kristendomskunnskap i skolen, og alle som skulle konfirmeres, måtte kjenne innholdet i denne boka, oftest ble det tilegnet ved utenatlæring. Den omarbeidede Forklaringen vakte en enorm motstand, blant annet i form av underskriftskampanjer og heftige utfall som særlig rammet Wexels fra pietistiske legmannsmiljøer i Norge.
Wexels satte spor etter seg som predikant og salmedikter. I årene 1849–1951 var han Norges første professor i praktisk teologi (pastoralteologi).
Han ble i 1847, samme år som ordenen ble innstiftet, utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
I 1909 ble det reist en byste av ham, ut ført i bronse av Carl Ludvig Jacobsen ved Oslo domkirke. I 1934 ble W.A. Wexels' plass på Tøyen i Oslo oppkalt etter ham.