322 662
redigeringer
Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963): Forskjell mellom sideversjoner
Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) (vis kilde)
Sideversjonen fra 26. apr. 2021 kl. 07:46
, 26. apr. 2021ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1917 returnerte Morgenstierne til Washington som handelsattaché og senere handelsråd. Mellom 1921 og 1929 var han byråsjef i UD, men deretter var han i USA karrieren ut. Fra 1929 til 1934 var han generalkonsul i New York. Fra 1934 til 1958 var han norsk sendemann i Washington, fra 1942 som ambassadør. | I 1917 returnerte Morgenstierne til Washington som handelsattaché og senere handelsråd. Mellom 1921 og 1929 var han byråsjef i UD, men deretter var han i USA karrieren ut. Fra 1929 til 1934 var han generalkonsul i New York. Fra 1934 til 1958 var han norsk sendemann i Washington, fra 1942 som ambassadør. | ||
I 1937 | I 1937 skal det ha oppstått det en pinlig situasjon da Morgenstierne ikke slapp inn i [[Kirsten Flagstad]]s garderobe under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Flagstad hadde på dette tidspunktet en meget stor suksess på Metropolitan Opera i New York, og skal ha reddet operahuset fra konkurs. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA og skal i mer enn ti år motarbeidet hennes karriere, men hun kom tilbake i 1947 og gjentok den suksessen hun hadde før krigen. Episoden i 1937 har av enkelte blitt brukt som forklaring på Morgenstiernes handlinger etter krigen. Men hans motvilje var begrunna med de juridiske problemer Flagstad hadde i Norge som følge av at hennes ektemann hadde vært NS-medlem; hun ble trukket inn i en krigsprofitørsak på grunn av dette. Selv om episoden i 1937, dersom den overhodet fant sted, kan ha ført til at Morgenstierne hadde en lite velvillig innstilling overfor Flagstad, virker det mest sannsynlig at en så erfaren diplomat ikke lot seg styre av det, og at det virkelig var NS-koblinga som førte til tvil om hvorvidt hun virkelig var en god representant for Norge. Det hører med til historia at saken mot henne ble henlagt, og at hun etter dette kunne reise fritt. | ||
Morgenstierne hadde et utstrakt nettverk i det utflyttede Norge i Nord-Amerika. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha gjennomførte en lengre USA-reise i 1939 ble de fulgt av Morgenstierne. Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 la han ned en stor innsats for å skape forståelse for Norges sak i USA. | Morgenstierne hadde et utstrakt nettverk i det utflyttede Norge i Nord-Amerika. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha gjennomførte en lengre USA-reise i 1939 ble de fulgt av Morgenstierne. Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 la han ned en stor innsats for å skape forståelse for Norges sak i USA. | ||