Wolffs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
|1924 | |1924 | ||
|Vertikaldelt tomannsbolig | |Vertikaldelt tomannsbolig | ||
| | |«Dobbeltvilla» oppført etter tegninger av arkitektene Berner & Berner | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 17:47
Motiv fra Wolffs gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Wolffs gate på Fagerborg i Bydel St. Hanshaugen i Oslo går fra Pilestredet vestover til Fagerborggata. Den er 185 meter lang.
Gata ble navnsatt i 1877. Den er oppkalt etter dikterpresten Simon Olaus Wolff (1796–1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland». Bebyggelsen er variert, med blant annet villaer i sveitserstil og mindre leiegårder.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1, 3 | 1924 | Vertikaldelt tomannsbolig | «Dobbeltvilla» oppført etter tegninger av arkitektene Berner & Berner | |
| 2A/B | 1900 | Leiegård | Frittliggende leiegård i enkel nyrenessanse oppført for byggmester Berger Johansen etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz. Rundt 1910 bodde Clara Holst (1868-1935) her, hun var den første kvinne som disputerte for en doktorgrad i Norge, i 1903. | |
| 4 | 1933 | Leiegård | Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført etter tegninger av arkitekt Henry Fearnley Coll. | |
| 5 | 1932 | Villa | Funkisvilla oppført etter tegninger av arkitekt O. Eindride Slaatto. | 
|
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker