Wolffs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(-) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo Wolffs gate oversikt 151001.jpg|Parti fra Wolffs gate.|Leif-Harald Ruud|2015}} | |||
{{thumb|Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Wolffs gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb|Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Wolffs gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]]''' på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går fra [[Pilestredet]] vestover til [[Fagerborggata]]. Den er 185 meter lang. | |||
Gata ble | Gata ble navnsatt i 1877. Den er oppkalt etter dikterpresten [[Simon Olaus Wolff]] (1796–1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland». De fire eiendommene som har adresse til gata, befinner seg alle vest for Lyder Sagens gate. | ||
Krysset mellom Wolffs gate og Pilestredet markerer toppen av den såkalte «[[Norabakken]]», og har i alle år vært et av vekslingspunktene under [[Holmenkollstafetten]]. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Linje 18: | Linje 16: | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |- | ||
|1 | |1, 3 | ||
| | |1924 | ||
| | |Vertikaldelt tomannsbolig | ||
| | |«Dobbeltvilla» oppført etter tegninger av arkitektene [[Carl Berner (1877–1943)|Carl]] og [[Jørgen Berner (1873–1955)|Jørgen Berner]] | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 28: | Linje 26: | ||
|Leiegård | |Leiegård | ||
|Frittliggende leiegård i enkel nyrenessanse oppført for byggmester Berger Johansen etter tegninger av arkitekt [[Kristen Rivertz]]. Rundt 1910 bodde [[Clara Holst]] (1868-1935) her, hun var den første kvinne som [[De første norske kvinnene med doktorgrad|disputerte for en doktorgrad i Norge]], i 1903. | |Frittliggende leiegård i enkel nyrenessanse oppført for byggmester Berger Johansen etter tegninger av arkitekt [[Kristen Rivertz]]. Rundt 1910 bodde [[Clara Holst]] (1868-1935) her, hun var den første kvinne som [[De første norske kvinnene med doktorgrad|disputerte for en doktorgrad i Norge]], i 1903. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 41: | Linje 33: | ||
|Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført etter tegninger av arkitekt [[Henry Fearnley Coll]]. | |Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført etter tegninger av arkitekt [[Henry Fearnley Coll]]. | ||
| | | | ||
|- | |||
|5 | |||
|1932 | |||
|Villa | |||
|Funkisvilla oppført etter tegninger av arkitekt [[O. Eindride Slaatto]]. | |||
|[[Fil:Oslo Wolffs gate 5-2 160511.jpg|180px]] | |||
|} | |} | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* {{Oslo byleksikon 2000}} | * {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* Oslo kommune: [https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/ Innsyn i byggesaker] | |||
Nåværende revisjon fra 15. apr. 2024 kl. 18:35
Wolffs gate på Fagerborg i Bydel St. Hanshaugen i Oslo går fra Pilestredet vestover til Fagerborggata. Den er 185 meter lang.
Gata ble navnsatt i 1877. Den er oppkalt etter dikterpresten Simon Olaus Wolff (1796–1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland». De fire eiendommene som har adresse til gata, befinner seg alle vest for Lyder Sagens gate.
Krysset mellom Wolffs gate og Pilestredet markerer toppen av den såkalte «Norabakken», og har i alle år vært et av vekslingspunktene under Holmenkollstafetten.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1, 3 | 1924 | Vertikaldelt tomannsbolig | «Dobbeltvilla» oppført etter tegninger av arkitektene Carl og Jørgen Berner | |
2A/B | 1900 | Leiegård | Frittliggende leiegård i enkel nyrenessanse oppført for byggmester Berger Johansen etter tegninger av arkitekt Kristen Rivertz. Rundt 1910 bodde Clara Holst (1868-1935) her, hun var den første kvinne som disputerte for en doktorgrad i Norge, i 1903. | |
4 | 1933 | Leiegård | Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført etter tegninger av arkitekt Henry Fearnley Coll. | |
5 | 1932 | Villa | Funkisvilla oppført etter tegninger av arkitekt O. Eindride Slaatto. |
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker