Wolffs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(koordinater) |
(lenker) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Wolffs gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Wolffs gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]]''' på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i | '''[[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]]''' på [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg]] i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] går mellom [[Pilestredet]] og [[Fagerborggata]]. Den krysser [[Lyder Sagens gate (Oslo)|Lyder Sagens gate]]. | ||
Nærmest Pilestredet er et område med sveitserhus, lenger vest hovedsakelig frittliggende leiligheter. | Nærmest Pilestredet er et område med sveitserhus, lenger vest hovedsakelig frittliggende leiligheter. |
Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 14:21
Mal:Thumb høyre Wolffs gate på Fagerborg i Bydel St. Hanshaugen i Oslo går mellom Pilestredet og Fagerborggata. Den krysser Lyder Sagens gate.
Nærmest Pilestredet er et område med sveitserhus, lenger vest hovedsakelig frittliggende leiligheter.
Gata ble oppkalt i 1877 etter forfatteren og presten Simon Olaus Wolff (1796-1859), som blant annet skrev fedrelandssangen «Hvor herligt er mit Fedreland».
- Nr. 2: Frittliggende leiegård oppført i 1900 for byggmester Berger Johansen, arkitekt Kristen Rivertz, i enkel nyrenessanse. Rundt 1910 bodde Clara Holst (1868-1935) her, hun var den første kvinne som disputerte for en doktorgrad i Norge, i 1903.
- Nr. 4: Leiegård i tre etasjer med ti leiligheter, oppført 1933, arkitekt Henrik Coll.
- Nr. 5: Funkisvilla oppført i jernbetong 1932, arkitekt O. Eindride Slaatto.
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Faktaark fra Kartverket
Koordinater: 59.93111° N 10.73012° Ø