Y-blokka: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Regjeringskvartalet 1969-1972DEX T 2903 012.jpg|Y-blokka kort tid etter oppføring.|Teigens fotoatelier (1969–1972)}}
{{thumb|Regjeringskvartalet 1969-1972DEX T 2903 012.jpg|Y-blokka kort tid etter oppføring.|Teigens fotoatelier (1969–1972)}}
[[Fil:Y-blokka faktaboks Dagsavisen, 28.05.2020.png|miniatyr|Y-blokka. Faktaboks fra Dagsavisen 28.05.2020.]]
'''[[Y-blokka]]''' er en av bygningene i [[Regjeringskvartalet]] i [[Oslo]]. Den sto ferdig i [[1969]] og ble tegna av [[Erling Viksjø]], som også var ansvarlig for [[Høyblokka]]. Bygningen har adresse [[Akersgata]] 44. Navnet kommer fra bygningens Y-forma grunnplan. En av endeveggene er dekorert med Pablo Picassos «Fiskerne».
'''[[Y-blokka]]''' er en av bygningene i [[Regjeringskvartalet]] i [[Oslo]]. Den sto ferdig i [[1969]] og ble tegna av [[Erling Viksjø]], som også var ansvarlig for [[Høyblokka]]. Bygningen har adresse [[Akersgata]] 44. Navnet kommer fra bygningens Y-forma grunnplan. En av endeveggene er dekorert med Pablo Picassos «Fiskerne».



Sideversjonen fra 3. jun. 2020 kl. 11:26

Y-blokka kort tid etter oppføring.
Foto: Teigens fotoatelier (1969–1972)
Y-blokka. Faktaboks fra Dagsavisen 28.05.2020.

Y-blokka er en av bygningene i Regjeringskvartalet i Oslo. Den sto ferdig i 1969 og ble tegna av Erling Viksjø, som også var ansvarlig for Høyblokka. Bygningen har adresse Akersgata 44. Navnet kommer fra bygningens Y-forma grunnplan. En av endeveggene er dekorert med Pablo Picassos «Fiskerne».

Oppføringa av Y-blokka var kontroversiell. Viksjø hadde et tiår før oppført Høyblokka, og det var ikke selve det arkitekturen det sto om, men det byplanmessige. For å kunne plassere bygningen der den ligger måtte Arne Garborgs plass dekkes med et lokk. I tillegg ble Deichmanske bibliotek lukket inne, mens det tidligere hadde ligget på en markert høyde i forhold til plassen. Mottagelsen har ikke vært udelt positiv; Elisabeth Seip omtalte det hele i 2011 i sitt notat til Statsbygg som et «lite heldig byplangrep»[1], og det har også kommet angrep fra andre hold[2]. Viksjøs begrunnelse for de radikale endringene var blant annet at Deichmanske og Trefoldighetskirken representerte et stilmessig brudd i forhold til hverandre på en måte som «skjærer i øynene»[3]

Blokka ble sterkt skada under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Dets videre skjebne er uklar. Selve bygningen har en arkitektonisk verdi, og Picassos utsmykning har en betydelig kunsthistorisk verdi. Dette må så veies opp mot det byplanmessige, der det ved en riving av bygningen er mulig å rehabilitere Arne Garborgs plass og dermed la Deichmanske bibliotek og Oslo hovedbrannstasjon komme til sin rett igjen.

Blir det riving i 2020?

Aller siste forsøk på å stoppe riving skjer i Stortinget 3. juni 2020, etter forslag fra SV. Det har vært høy temperatur i diskusjonen, og Statsbygg står klare til å rive om ikke det blir et utsetteslesvedtak på Stortinget onsdag 3. juni 2020. Flere tunge fagmiljøer er sterkt mot riving, bl.a. Riksantikvaren.

Galleri

Referanser

  1. Seip, 2011 s. 13.
  2. Jf. Rolness, 2013.
  3. Sitert i Rolness, 2013.

Kilder


Koordinater: 59.916021° N 10.745818° Ø