«Smuglingssaken»
«Smuglingssaken» dreide seg om smugling av revolusjonær, russisk litteratur gjennom Kristiania på begynnelsen av 1920-tallet. Arbeiderpartiformann Kyrre Grepp var en av hovedmennene bak smuglingen. Grepp og hans medhjelpere ble arrestert og stilt for retten. De ble dømt i Kristiania byrett, men frifunnet i Høyesterett. Høyesterett mente at den resolusjonen som Grepp og hans medhjelpere var dømt for å overtre, manglet lovhjemmel og var i strid med Grunnlovens ånd.
Smugling av revolusjonær litteratur
Etter revolusjonen i november 1917 ville russerne spre de revolusjonære ideene til omverdenen. Internasjonal blokade gjorde dette vanskelig, men gjennom den norske sjøfarten fant de en tilnærmet åpen rute for å spre sine trykksaker til utlandet.
Det norske Arbeiderpartiet etablerte en egen sentral for formidling av russisk litteratur. På denne tiden var Arbeiderpartiet tilsluttet Den kommunistiske internasjonale og var preget av revolusjonære ideer. Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i 1918, ble Kyrre Grepp valgt til partiformann, et verv han hadde til han døde i 1922. Grepp var sjef for den internasjonale propagandasentralens norske avdeling. Han kontaktet sjøfolk for å få dem til å ta med seg slik litteratur til utlandet, og hjalp også illegale reisende til og fra Russland. Mange delegater fra alle verdens kanter skulle til og fra Russland, men slike reiser ble forhindret ved at ulike land nektet å utstede pass. Korrespondansen angående delegatene og transporten av litteratur ble for en stor del besørget av Rudolf Nilsen, som behersket både engelsk og tysk. Sammen med medhjelperne Olav Thorsen og Karl Markus Person fraktet han også pakker, kofferter og skipssekker fulle av revolusjonslitteratur mellom sentralen og skipene som fraktet varene. Litteraturen ble lagret blant annet i Arbeiderbevegelsens arkiv i kjelleren til Folkets hus. Det skal også ha vært et lager hos Norsk sjømannsforbund på Grev Wedels plass. Dette ble etter hvert flyttet til Kristiania Arbeidersamfunn i Torggata. Russerne skal ha finansiert virksomheten.
Den kongelige resolusjonen skulle stanse spredning av revolusjonære ideer
De første dokumentene i politiets saksmappe om «Smuglingssaken» er rapporter fra Opdagelsespolitiet i Kristiania angående etterforskning av smugling av russisk «bolsjeviklitteratur» med skip til England i desember 1920. Smuglervarene skal ha blitt levert sammen med pakker med julehefter.
Smuglingen var i strid med kongelig resolusjon av 6.november 1920. Den nedla forbud mot å innføre og utføre trykte skrifter fra Russland. Norge skulle ikke benyttes som gjennomgangsland for å utbre slik propaganda til andre land. Resolusjonen var et forsøk fra Otto Bahr Halvorsens høyreregjering på å stoppe smuglervirksomheten til Grepp og hans medhjelpere. Regjeringen mente at transittvirksomheten ville skade landets anseelse i utlandet.
Regjeringen forsøkte å hjemle resolusjonen i lov om salg og utførsel av fødevarer med videre av 18. august 1914 og lov om midlertidig innførselsforbud av 22.mars 1918. Hensikten med disse lovene var imidlertid å sikre norsk produksjon og varehandel mot utenlandsk konkurranse under første verdenskrig. Den første skulle hindre hungersnød i landet, og den andre skulle regulere innførselen. Loven om innførselsforbud av 1918 hadde helt konkret dreid seg om innførsel av hester, da man ville forhindre at luksushester fortærte fôr som kunne gått til nyttigere dyr og tok opp plass i lasterommene på skip og jernbaner. Men i følge § 2 kunne Kongen eller den han bemyndiget, utvide hjemmelen til også å gjelde andre varer.
Venstresiden i norsk politikk mente at resolusjonen av 6.november manglet hjemmel i lovverket. Ved å fortsette smuglervirksomheten, ville de framprovosere en rettslig prøving av forbudet.
Politiet går til aksjon
Nyttårsaften 1920 gjennomførte politiet razziaer mot Arbeiderpartiets propagandasentraler i Folkets hus og Kristiania Arbeidersamfunn. Fire-fem hestelass «bolsjevikagitasjon» ble beslaglagt og kjørt til Møllergata 19. «Nyttaarsaftenens store sensation» ble den 3. januar 1921 slått stort opp i avisa Social-Demokraten: «Politiet paa husundersøkelse i Folkets hus og Arbeidersamfundet». Under politiaksjonen hjalp Kyrre Grepp politiet med å finne fram. Han nektet å avgi forklaring, påtok seg hele ansvaret og begjærte seg siktet.
I Kristianiapolitiets fortegnelse over den beslaglagte russiske litteraturen var det i tillegg til Den kommunistiske Internasjonale oppregnet 154 ulike titler utgitt i Russland på tysk, fransk, engelsk, svensk og italiensk i et samlet antall av 21 553 eksemplarer. I tillegg fantes en stor mengde russiske bøker og aviser som ennå ikke var blitt opptelt, på grunn av «sprogvanskeligheter». Dette gjaldt også skriv på en del andre språk som finsk, «lettisk og vistnok persisk».
Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av Die kommunistische Internationale, som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av Den kommunistiska internationalen, organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.
I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer Trygve Lie framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat Emil Stang, som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.
Litteratursmuglerne dømt i byretten
Den 27. januar 1921 skrev Johan Scharffenberg i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.
Da dommen falt den 8. juli 1921, sto det på første side av Social-Demokraten med store typer: «Det frie ord for meddomsret i dag». Olav Kyrre Grepp, som var hovedmannen bak smuglervirksomheten, ble dømt til å betale 1000 kroner i bot, subsidiært 30 dagers fengsel. Nilsen og en annen medhjelper, Olav Thorsen, til 100 kroner i bot, subsidiært 10 dagers fengsel. De sistnevnte fikk lavere straff blant annet fordi det ble tatt hensyn til deres formuesforhold.
De tre tiltalte anket dommen til Høyesterett. De hevdet at resolusjonen av 6. november 1920 ikke hadde hjemmel i lovverket, og var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.
Dommen opphevet av Høyesterett
I forsvarstalen hevdet Emil Stang at den kongelige resolusjonen manglet lovhjemmel. Det som ble innført var ideer, ikke «gjenstander og varer». De lovparagrafene resolusjonen var basert på gjaldt materielle ting og kunne ikke brukes til å sensurere åndslivet. Derfor var resolusjonen i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet.
Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.
De tre tiltalte hadde hevdet at resolusjonen var i strid med Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. Men da Høyesterett slo fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, var det ikke nødvendig å drøfte spørsmålet om grunnlovsmessighet. Førstevoterende, assessor Henrik Feragen, la imidlertid ikke skjul på at han var enig i dette på et grunnleggende plan.
Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet Rebell. Siste vers lød:
Ti hesten vilde sikkert ha gjemt | ||
Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av Otto Blehrs nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.
Saken er dokumentert i politiarkivet
Høyesterett har avlevert arkivsaker fram til midten av 1980-tallet til Riksarkivet. Arkivet har mange serier med protokoller der man finner dommer, votering med videre. Saksdokumentene ble imidlertid sendt tilbake til den instansen der saken startet. Fra 1890-tallet av ble sivile saker returnert til tingretten, eventuelt via lagmannsretten. I lagmannsretts- og tingrettsarkivene er dommene bevart i egne serier med domsprotokoller. Straffesaker ble returnert til det politikammeret som startet saken. Dermed er det i politiets saksmapper, som er avlevert til statsarkivene, at man kan følge sakene fra begynnelse til slutt.
I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til Statsarkivet i Oslo, finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.
Kilder
- Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, domsakter, Jcab 1171, domsnr.nr. 1102-1921 (O.J.P. nr. 91/21).
- Statsarkivet i Oslo, Oslo tingrett, Gcbd 90, domsprotokoll. Dom av 8.juli 1921, saksnr. 321/21 i Arkivportalen
- Norsk Retstidende 1922, s. 41 (Kyrre Grepp).
Litteratur
- Erling Sandmo: Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord, Cappelen Damm 2006.
- Johan Faltin Bjørnsen: Rudolf Nilsen: Mennesket og dikteren, hans livsverk og historie, Gyldendal 1951.
- Per Maurseth: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt, Tiden Norsk forlag 1987.
- Upublisert manuskript av Bente Hartviksen, "Kyrre Grepp og «Smuglingssaken»", 2014
|
«Smuglingssaken» er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |