Åse Frogner (1934–2025)

Åse Frogner (født 10. februar 1934 i Larvik,[1] død 18. mai 2025) var tekstilkunstner og lærer.

Familie og bosteder

Foreldrene var innehaver av sportsforretning Ludvig Anker Næss (1901–1979) og hustru Gunvor Antonette «Netta» Andersen (1904–2001). Begge ble født i Larvik. Barndomshjemmet var Kirkestredet 12. Frogner hadde en yngre søster.[2]

Åse Næss giftet seg i Larvik kirke i august 1957 med kunstmaleren og scenografen Dag Frogner (1929–2015). Han ble født i Modum, men bodde på den tiden i Oslo. Ekteskapet ble senere oppløst. Sammen fikk de to barn: En sønn og en datter. Datteren Karoline Frogner (1961–) er dokumentarfilmskaper.

Unge år

Næss ble nummer to på 400 meter for piker i sjette klasse under Frams skoleløp på skøyter 21. januar 1946.[3]

Utdannelse, kunstnerkarriere og virke som lærer

Hun fortalte i et intervju i Østlands-Postens utgave av 31. oktober 1987 at hun trodde at hun bestemte seg for å bli kunstner i 14-årsalderen. Det var maler hun ville bli Frogner sa også at hun fikk lov sin far å reise til Kunstneres Hus i Oslo for å se på en utstilling med malerier av van Gogh: «Det ble en deilig sjokkopplevelse. Han brukte farger på en helt annen måte enn jeg hadde sett før. Sterkere og modigere. Jeg gikk bare rundt og måpet. Var helt betatt av maleriene hans.»[4]

Etter avsluttet realskole i Larvik dro Næss til NansenskolenLillehammer, deretter ble det ett år på Gloppe Husflidskole (1951–1952) og tekstillinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Kjellaug Hølaas (1953–1957). Fra sistnevnte hadde Frogner diplomeksamen.[4] Hun var elev ved Statens lærerskole i forming, Oslo, 1973–1975. Frogner foretok studier i kjemisk farging ved BASF i Vest-Tyskland og Ciba i Sveits.[1]

Hun var ansatt ved Sigrun Bergs vevstue 1957–1958.[1]

Frogner var ansatt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1958–1997. Hun var lærer i farging og materiallære fra 1958.[1] Frogner underviste i kjemisk farging av garn, som hun hadde spsialisert seg i gjennom studier i Vest-Tyskland og Sveits. Frogner bygde opp skolens fargeavdeling. Ved siden av dette arbeidet hadde hun egen vevstue hjemme.[5] Hun ble høyskolelektor i 1982, var førsteamanuensis fra 1986 og fungerende leder for tekstilavdelingen fra 1991.[6]

Frogner var gjennom flere år designer for Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, De Forende Ullvarefabrikker, Fredfoss og Charles Wolf AS.[1]

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Frogner ble tildelt Fondet for dansk-norsk samarbeids legat i 1961, Statens 3-årige arbeidstipend 1966–1968, Fondet for svensk-norsk samarbeids legat i 1976 og Statens reisestipend i 1979. Hun deltok i kulturutveksling med Egypt (Utenriksdepartementet) i 1978. Frogner mottok Statens garantiinntekt fra 1979.[1]

Hun foretok reiser til Sovjetunionen i 1973, USA i 1975 samt reiser til Frankrike, London, Italia m.m.[1]

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger

  • Honningsvåg kommunehus[1]
  • Norges Idrettshøgskole[1]
  • Kongsvinger sykehus[1]
  • Universitetet i Tromsø[1]
  • Kringkastingshuset, Vadsø[1]
  • Den Norske Creditbank, Kongsberg og Linderud[1]
  • Kunstindustrimuseet i Oslo[1]

Kollektivutstillinger (i utvalg)

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1976, 1977 og 1978[1]
  • Maihaugen, 1967, 1968, 1969 og 1972[1]
  • Tekstil 68, Oslo, 1968[5]
  • Norsk tekstil i det 20. århundre, Høvikodden, 1970[1]
  • Norsk tekstil nå, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1971[1]
  • Jubileumsutstillingen til Larvik Kunstforening/Larvik Folkebibliotek i forbindelse med at byen fylte 300 år, 1971
  • Norwegische Gebrauchskunst, Kiel, 1966[1]
  • Norwegische Webkunst, Münster, 1967[1]
  • Design in Scandinavia, Australia, 1968-1969[1]
  • Verdensutstillingen i Montreal, 1967.

Separatutstillinger (i utvalg)

  • Oslo Kunstforening, 1977[1]
  • Gall. 71, Tromsø, 1978[1]
  • Galleri Kampen, Oslo, 1987
  • Retrospektiv utstilling av Frogners billedtepper, Larvik Kunstforening, 2003

Film

Næss medvirket i 1954 i Carl Nesjars kortfilm Et sted på kysten, som var en lovsang til Hoppøya.[7]

Bok

I 1995 ble hennes fagbok Farge og fiber (Tell forlag) utgitt.

Verv

Frogner var styremedlem i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1964–1966, Unge Kunstneres Samfund 1972, Norsk Tekstilindustri 1972–1974 og 1979 samt Norske tekstilkunstnere 1980–1981.[1] Hun var blant annet jurymedlem for Norge i Den nordiske tekstiltriennale 1977, medlem av styret i Østlandsutstillingen 1979 og medlem av Kulturrådets innkjøpskomité 1978–80.[1] Frogner var også medlem av Statens utsmykningskomité for offentlige bygninger.

Premier

På initiativ av Larvik Kunstforening tok elevene i realskolens første og andre klasser del i en tegnekonkurransei 1949. Ni av elevene ble premiert med hvert sitt fargeskrin. Næss – i andre klasse – var én av disse.[8]

I anledning tekstilindustriens 150-års jubileum i 1963 ble det arrangert en landsdekkende konkurranse i industriell formgivning. Hun vant en annen premie i Gruppe A – Innredningstekstiler og tredje premie i Gruppe B – Utstyrstekstiler med et samlet beløp på NOK 2.250.[9]

Annet

Frogner holdt tale under Utflytterdagen i Bøkeskogen første pinsedag 1988.[10]

Ordblindhet

Frogner var ordblind og var i 1970 med på å grunnlegge Interesseforeningen for lese- og skrivesvake. Hun var medlem av foreningens styre i tre år.[11] I 1976 var hun med på å etablere Norsk interesseorganisasjon for lese– og skrivehemmede[12]

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 1,20 1,21 1,22 1,23 1,24 Danbolt, Hjørdis: Åse Frogner i Norsk kunstnerleksikon
  2. Andersen, Hans. Slekten: Andersen Larvik. Utg. H. Andersen. Paradis-Bergen. 1986. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Østlands-Posten 1946.01.21. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. 4,0 4,1 Østlands-Posten 1987.10.31. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. 5,0 5,1 Østlands-Posten 1968.03.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Aftenposten [morgen] 2014.02.10. 20140210. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Østlands-Posten 1982.09.04. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Østlands-Posten 1949.12.12. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Østlands-Posten 1963.09.26. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Østlands-Posten 1988.05.13. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Østlands-Posten 1994.02.09. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Aftenposten: Ukens nytt 1976.05.05. Digital versjonNettbiblioteket.