Øivind Hansen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Øivind Hansen (født 11. mars 1922 i Oslo, død 2. januar 2005) var aktiv i arbeiderbevelsen, og var blant annet involvert i utgivelsen av illegale aviser under andre verdenskrig. Motstandsvirksomheten gjorde at han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Senere i livet delte han erfaringene fra konsentrasjonsleirene som tidsvitne for foreningen Hvite busser.

Bakgrunn

Hansen vokste opp med seks søsken på Grünerløkka og Sagene i Oslo. Han ble tidlig med i arbeiderbevegelsen, og meldte seg inn i Framfylkingen som ung gutt. Han ble aktiv i AUF som sekstenåring i 1938, og var allerede før krigen kommet opp i ledelsen i Framfylkingen og i sitt lokale ungdomslag.[1][2]

Andre verdenskrig

Øivind Hansen satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og fikk dette kortet i bursdagsgave av medfangene 11. mars 1945. Dagen etter kom de hvite bussene til leiren. Jøder fikk i utgangspunktet ikke bli med disse, men de norske fangene fikk skiftet identitet på tre norske jøder, slik at de også kunne evakueres.[2]

Da krigen kom til Norge ble Hansen med i arbeidet rundt de illegale avisene Fri Fagbevegelse og Bulletinen. Gruppa ble etter hvert rullet opp, og 6. mars 1942 ble Hansen arrestert og satt på Møllergata 19. Her ble han utsatt for tortur. Hansen og kameratene satt deretter på Grini, før de senere samme år ble sendt videre til Tyskland, der de endte opp i konsentrasjonleiren Sachsenhausen.[1][3]

Dagen etter 23-årsdagen hans, den 12. mars 1945, kom de hvite bussene til Sachsenhausen. I leiren var det tre jødiske fanger som var blitt overført fra Auschwitz, men jøder fikk egentlig ikke lov til å bli med de hvite bussene hjem. Hansen og kameratene lykkes imidlertid med å skifte identitet på de jødiske fangene, slik at de også kom seg med de hvite bussene. 25. mai kom Øivind Hansen tilbake til Norge.[2]

Etter krigen

Etter krigen ble han gift med jødiske Sonja Claes (1927–1997), som hadde mistet mesteparten av familien sin i Auschwitz.[1]

Øivind Hansen fortsatte arbeidet i Framfylkingen etter krigen, og var blant annet Oslosekretær og landssekretær i organisasjonen. Senere gikk han over til å jobbe i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), der han var studeinstruktør med spesielt ansvar for kursing av og kulturtilbud for funksjonshemmede.[3][4]

Hansen var aktiv i ledelsen i Foreningen av politiske fanger 1940-1945, der han arrangerte tysklandsbesøk for seg og fangekameratene.[3] Mot slutten av livet var han og kona Sonja aktiv som tidsvitner for Hvite busser til Auschwitz.[2]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Nekrolog skrevet av Aage J. Reitan, Aftenposten, 4. februar 2005.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Øivind Hansen hos hvitebusser.no. Publisert 23. juni 2015.
  3. 3,0 3,1 3,2 «Øivind Hansen 60 år». Arbeiderbladet, 10. mars 1982.
  4. «En glad gutt fyller 50 år». Arbeiderbladet, 10. mars 1972.

Eksterne lenker