lokalhistoriewiki.no

Østfold Fylkesforening av Norges Kooperative Kvinneforbund

Østfold Fylkesforening av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet i Sarpsborg den 15. september 1936 blant mer enn 400 delegater til fellesmøtet for Østfolds mange kooperative kvinneforeninger. Det er ikke lyktes å finne hvor lenge foreningen var i virksomhet.

Styret i Østfold Fylkesforening ved 25-årsjubileet i 1961. Formann,Sigrid Evensen, Moss, varaformann Sigrid Eng, Askim, kasserer Maien Olsen, Halden, sekretær Hjørdis Pettersen, Fredrikstad, Styremedlem Dagny Kristiansen, Skjeberg.

Opptakten

De kooperative kvinneforeninger i Østfold var gjerne samlet til det man kalte fellesmøter opp til to ganger i året opp gjennom mange år før fylkesforeningen ble stiftet. Alle medlemmer av lokallaga hadde adgang og stemmerett i disse møtene, som slik sett var veldig nært opp til det man fra arbeiderbevegelsens tidlige år kjenner som «direkte demokrati». Allerede i 1920-åra ble tanken om en fylkesforening reist, men ved fellesmøtet i Sarpsborg våren 1926 ble det enstemmighet rundt det å ikke stifte et fylkeslag, ut fra tanken om at fellesmøtene var den mest formålstjenlige arbeidsform.

Stiftelsesmøtet

På fellesmøtet 15. september 1936, som også ble arrangert i Sarpsborg ble det, på forslag fra Fredrikstad kooperative kvinneforening, med stort flertall vedtatt å stifte fylkesforeningen som ble gitt den noe tungvinte betegnelsen Østfold Fylkesforening av Norges Kooperative Kvinneforbund. På dette møtet var det om lag 400 delegerte fra 15 lokale foreninger, men her møtte også flere samvirkelagsbestyrere (der altså ingen var kvinner), og formannen i Norges Kooperative Kvinneforbund, fru Borghild Andersen. Fru Andersen var innbudt og holdt foredrag om kvinneforeningenes betydning for den kooperative bevegelse, og det er vel slett ikke umulig at hun da også dvelte en del ved det å få stiftet en fylkesforening. Det var fru Inga Martiniussen som ledet møtet, mens fru Betty Navestad var møtesekretær – begge fra Sarpsborg. Av protokollen forstår man at det ble «en ganske stor debatt» før forslaget ved avstemmingen fikk «stort flertall».

Det første styret

  • Revisor: fru Agda Dalen, Greåker kooperative kvinneforening
  • Revisor: fru Inga Martiniussen, Sarpsborg kooperative kvinneforening

Ikke alle reformer er av det gode

Etter at fylkesforeningen vel var stiftet og konstituert, reiste sarpsborgkvinnene følgende spørsmål: «Skal de kooperative kvinneforeninger stilltiende gå med på at N. K. L. `s lover gis sådan form at gifte kvinner fratas medbestemmelsesretten i de kooperative samvirkelag?». Bakgrunnen for problemstillingen var selvsagt at det da forelå forslag til endringer i N. K. L. `s lover dom ville gi stemmerett bare til den ene ektefelle på samvirkelagenes årsmøter. Debatten gikk høyt og lenge, men ga en enstemmig beslutning om å sende en resolusjon til N. K. L. der det ble protestert på det skarpeste mot at kvinnene skulle fratas stemmeretten i samvirkelagene.

Ny arbeidsordning

I 1937 ble det bestemt at årsmøtet skulle avvikles hver vår, og fellesmøtet hver høst. På årsmøtene skulle nå bare de valgte representantene ha stemmerett. Men alle hadde adgang og talerett på møtene. Årsmøtet 1937 måtte velge to nye styremedlemmer i det både fru Betzy Skog (Halden) og fru Marie Kristiansen (Moss) ba seg fritatt. De nye ble fru Nora Andersen (Halden) og fru Sigrid Evensen (Moss), der sistnevnte ble foreningens utmerkede sekretær i hele tolv år.

Små glimt fra hverdagslivet

Kvinnene i Østfold som ellers i landet var opptatt av de reint praktiske ting og relasjoner både til forbrukerkooperativet de var knyttet til og til NKL som overbygning. Samvirkets vaskepulverpakker ble derfor også debattert og foreslått endret – noe som ledet til nye pakninger. At grønnsåpa fra NKL-fabrikken ikke var like bra som andres produkt, ble også påtalt. Men en av de mer kuriøse saker var nok da følgende hjertesukk kom fram på et av fellesmøtene: «Det er sørgelig at tobakken ikke er så god at vi kvinner kan få våre menn til å bruke den». Likestillingsspørsmålet kom opp i de forskjelligste former – foran så vi at hustruers rett til å kunne avgi stemme ble slått vakt rundt. Vel så viktig ble det da arbeidsledighetsspøkelset herjet og ga grunn til å si fra om at kvinner ansatt i samvirkelag måtte få fortsette i sine stillinger når de giftet seg. Her var det delt syn, idet noen var sterkt uenig i at gifte kvinner ikke skulle ha samme rett til arbeid som sine menn. Da Kooperatøren gjenga en sterkt kritisk artikkel av kvinneforeningene fra det svenske kooperative organ Vi, ble dette sjølsagt ikke tatt nådig opp, og det ble sendt behørig protestskriv til redaksjonene av begge organene.

Krig

Fellesmøtet som skulle vært på Torp 20. september 1939 ble avlyst på grunn av utbruddet av krigen. Og allerede i november samme år ble det protokollert at varetilfanget var blitt minimert. Det manglet både erter og bønner og i enkelte lag hadde det ikke vært raffinade å få tak i. Til årsmøtet 1941 oppfordret styret til at delegatene tok med seg en skje kaffe og to smørbrød. Året etter kunne møtedeltakerne heller ta med surrogatkaffe til sin medbragte niste, og dette ga nok sammen med andre forhold liten lyst til å delta på slike sosiale treff. I alle fall var det bare om lag 100 som møtte i 1942. I 1943 ble det ikke gitt anledning til å møtes, og siste styremøte i denne perioden ble avviklet i Fredrikstad den 9. november 1943. Fram til krigens slutt ble det nå til at styret holdt kontakt via brev.

Fred

12. juni 1945 møttes styret i Fredrikstad, og til fellesmøtet i september samme sted møtte 200 kvinner. Årsmøtet ble avviklet i Moss, hvor spørsmålet om å sløyfe høstens fellesmøter ble reist; noe som møtte en entydig protest. I denne perioden kom enda en ny organisatorisk endring; man startet med formannskonferanser, som seinere ble utvidet til å omfatte styrene.

Fra 1953 gikk man så over til toårige årsmøteperioder.

Fru Marie Ryr Hansen fratrådte som foreningens formann i 1948 og fru Sigrid Engen (Askim) ble valgt til ny formann. Hun trakk seg imidlertid i 1950 og fru Sigrid Evensen (Moss), foreningens mangeårige sekretær overtok da formannsklubba, som hun beholdt – i alle fall til og med jubileumsåret 1961.

Skolering

Foreningens første kurs ble avviklet i 1939 – i tre heile dager til ende – i Sarpsborg. Fram til jubileumsåret ble det arrangert 14 kurs der emnevalget varierte mellom organisasjonskunnskap og kooperasjonens program – med varighet på fra en til tre dager.

Flere av medlemmene deltok på kurs i regi av Samvirkeskolen og kurs arrangert av Østfold Kooperative Distriktsforening. Det ble også kurset per brev. Dertil kom at det gjennom alle år er holdt foredrag på årsmøtene og fellesemøtene, der kooperasjonens og kvinneforbundets beste krefter lot seg bruke til å kaste lys over de forskjelligste emner.

Nyttig arbeid

Et stort og framfor alt – uegennyttig arbeid er utført for å fremme den kooperative tanke og bevegelse. I tillegg har foreningen tatt tak i og løftet fram fredssaken, kampen mot folkesykdommen kreft, trygdeordningene og andre sosiale spørsmål fra hverdagslivet.

Kilde

  • Eriksen, Birger: Østfold Fylkesforening av Norges Kooperative Kvinneforening 25 år: 1936 – 15. september – 1961, U. Å. (1961)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Østfold_Fylkesforening_av_Norges_Kooperative_Kvinneforbund&oldid=2101429»