Østmorksaga

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Østmorksaga på Losby Bruk

Østmorksaga var en av de største sagene i den armen av Glommavassdraget som strakte seg fra Nitelva og inn i Skedsmos søndre deler: Sagdalen, Strømmen og Lørenskog (utskilt fra Skedsmo i 1908). Elvedraget kalles gjerne Sagelvavassdraget, som regnet nedenfra består av Sagelva, Vittenbergbekken, Fjellhamarelva, Losbyelva og Ellingsrudelva.

Østmorksaga lå helt øverst i Losbyelva. For å utnytte terrengets fallhøyde maksimalt ble det oppført en svær 100 meter lang trerenne nordover fra Mønevann. Dermed kunne vasshjulet bygges med en diameter på nesten sju meter¹⁾, noe som ga rikelig kraft til driften av saga. Vasshjulet er trolig et av de største bevarte på Østlandet.

Østmorksaga ble dermed en av de største sagene i mils omkrets, og et sterkt symbol på vannkraftens betydning for Lørenskog og Romerike. Dette symbolet lever videre etter at Lørenskog kommune i 1957 oppnådde å få vasshjulmotivet godkjent for bruk i kommunevåpenet.

Historien

Vannsag i Losby er første gang omtalt i 1560. Vasshjulet slik vi ser det i dag ble bygd rundt 1865. Det er verdt å merke seg at dette var etter at sagperioden på det nærmeste var avsluttet lengre ned i vassdraget, fordi flesteparten av de mange sagene i Sagelva ble nedlagt temmelig raskt etter at dampsagene i Lillestrøm overtok hegemoniet fra 1860 og utover. Men Losbys eier Lorentz Meyer Boeck (1866-1936) hadde klokkertro på å nytte vannet som direkte kraftkilde, og Østmorksaga fortsatte derfor drift med vasshjul i hele hans levetid og videre fram til 1953. Østmorksaga ble dermed en av distriktets lengst operative vanndrevne oppgangssager, selv om hjelpemaskineriet etter hvert ble utstyrt med elektromotorer som fikk kraft fra Losbys eget E-verk. I dag er sagbygningene borte, men Vasshjulet står igjen. Lørenskog historielag mottok i 1957 vasshjulet som gave av fru Kathrine Boeck (1869-1958) som da eide Losby, og i 1998 ble det flotte kulturminnet overdratt videre til Lørenskog kommune. Vasshjulet har blitt restaurert i to omganger, i 1989 og 1998.

En bakgutt forteller

Sigmund Larsen (1927-) startet som bakgutt på Østmorksaga rett etter at han ble konfirmert i 1941. Jobben besto i å ta vare på alt som havnet i underetasjen og skulle gå til ved. Senere steg han bokstavelig i gradene, og rykket opp til etasjen over. Han kan fortelle (2016) at Østmorksaga leverte ”millimeterskur” dvs. materialer av topp dimensjonskvalitet. Produksjonen var de siste årene oppe i 52 tylfter daglig.

Da saga ble revet i 1953 ble materialene gjenbrukt i sagbygget på Losbyelvas vestside, nærmere gården. Denne saga fikk elektrisk drift, og tømmeret ble fraktet direkte fra Mønevann med taubane. Sagbygget står fortsatt, rett ved skiløypa, men selve saga er demontert og fjernet.

Jernbaneforbindelse

Fra Østmorksaga ble det i 1861 bygget et jernbanespor med tilknytning til Hovedbanen ved dagens Fjellhamar stasjon. Men selve stasjonen kom ikke på plass før i 1931!

Losbysporet, eller Losbylinja, var 6 km langt. Sporet fulgte Losbyelva og gikk i flatt lende gjennom Losbydalen. Hovedformålet var å frakte trelast fra sagene ved Losby, og isblokker fra Mønevann og nabovannene. Motsatt vei ble det i mange år fraktet gjødsel fra Christiania.

Vognene ble først trukket av fire hester, men senere fikk man leid et damplokomotiv fra Hovedbanen. I 1914 overtok motortralla «Loppa» fram til lastebilene tok over i mellomkrigsårene. Det var flere alvorlige ulykker langs banen – det forekom både dødsulykker og alvorlige personskader. Det var særlig åpning og lukking av grindene langs sporet som var forbundet med fare. I 1944 ble skinnene fjernet av okkupasjonsmakten, som trengte stålet til sin krigføring. Men noe av skinnegangen er gjenbrukt som skinnegang for den løpende elgfiguren på viltmålbanen til Losby Viltmål- og Pistolklubb. I dag er Losbysporet tatt i bruk som hovedtrasé for skiløype og turvei fra Sørlihavna til Losby.

Om du ønsker å ta saga i nærmere øyesyn kan du på Lørenskog bygdemuseum se en flott modell i målestokk 1:10.
Modellen er laget av Jørgen Tangen, som selv hadde sitt arbeid på Østmorksaga i en årrekke.


¹⁾ Ref. Lørenskog bygdebok, side 288, utgitt 1956.

Kilder

  • Lokalhistoriewiki
  • Lørenskog kommunes hjemmesider
  • Lørenskog historielags Facebooksider
  • Sigmund Larsen, (1927-)



0230 Lorenskog komm.png Østmorksaga er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.