Østre Krok Nordstua (Hobøl gnr.49/2)
Østre Krok Søstua er en matrikkelgård i tidligere Hobøl kommune, siden 2020 i Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 49/1 i Hobøl, og ble gnr. 849/1 i Indre Østfold.
Gården kommer fra Østre Krok gnr. 49 som var udelt fram til 1843. Gården ble da delt i to like store deler. Deleforretning dat.5/10 1843 . Søstua fikk løpenr. 70 a seinere gnr. 49/1 med andel i sag og møllebruk og Nordstua løpenr. 70 b seinere gnr. 49/2. (Pb 9-328).
Den eldre gårdshistoria før 1843 er samlet under Østre Krok og de to nye gårdspartene har fått hver sin historie.
Gårdsnavnet skrives i dag på offisielle kartverk som Krok.
Kåre Hoel:
Gårdsnavnet har vært skrevet som Kroke, Krocke i 1825, Østre Krog i 1575. Kraagh i 1608, Krogh 1608, Krog i 1610, Krag i 1611, Krogh saugh i 1647, Kroeg i 1661, Krog østre og vestre i 1723, Krok østre og vestre på kart i 1808.
Betydning av navnet har vært: Avkrok, avsidesliggende langt øst i bygda med bare skog omkring. Setning i RB nevnes: j Kroke j luta Saxa" tyder på at Krok tidlig var delt i to bruk og at den ene parten tilhørte en med navn Saxi.. Østre Krok Nordstua av den nordligste delen av Øst Krok.
Kristian Krogh:
«Det er viktig å skille mellom skrivemåten av gårdsnavnet Krog og personnavnet Krogh.
Før 1700 finnes flere skrivemåter av gårdsnavnet, vel avhengig av skriverens påfunn. Vi finner skrivemåten Kroke, Krocke, Krokr, Kraagh, Krogh, men mest vanlig bare Krog. . Man må merke seg at det ikke fantes noen offisiell skrivemåte for stedsnavn.
I matriklen 1723 brukes gårdsnavnet Krog. Likedan ved de trykte matriklene i 1776 og 1836, men i de offisielle trykte matriklene 1838, 1886 og 1903 brukes gårdsnavnet Krok.
I 1903 nevnes dog under anmerkning "alm. skrevet Krog". I nåværende matrikkel er gårdsnavnet fremdeles skrevet Krok. Likedan er navnet på siste topografiske kart etter krigen og på økonomisk kartverk, hvor navnet er behandlet av statens navnekonsulenter. "Det store Norgesatlas" utgitt av Hjemmets bokforlag i 1992 har også med gårdsnavnet Krok. Det er nå derfor umulig å få godkjent Krog eller Krogh som offisielt navn på gården.
Personlig bruker jeg fremdeles skrivemåten Krog som gårdsnavn, som har vært den vanligste skrivemåte av gårdsnavnet fra ca. 1600 og iallfall fram til langt ut på 1900-tallet.
I folketellingen 1900 ble brukt gårdsnavnet Krogh (antagelig eierens ønske). På midten av 1800-tallet bruktes også av og til gårdsnavnet Krogh f.eks. i kirkeboken, men oftest bare Krog.»
Matrikkel, skyld og drift[
1843 5/10 tl 3/11 Pb 9-328, ble lnr 70b skyldsatt til 7-2-12. Se lnr 70a, se også skiftet i 1839
1865 Folketelling lnr 70b Husdyr: 2 hester 10 kyr 6 får 1 svin Utsed: 3/4 td hvete 1 td rug 2 td bygg 10 td havre 10 td poteter
1873 tl 20/6 Pb 14-354, kontrakt mellom denne eiendom og lnr 70 a vedr. hold av artillerihest.
1884 Gårdens ureviderte skyld var 7 dr 2 ort 12 sk og reviderte skyld er 7 dr 1 ort 16 sk for lnr 70b.
1941 Norske garder, Østfold: Innmark 200 dekar, produktiv skog 2300 dekar. Uproduktiv skog 500 dekar. 3 hester, 14 storfe,2 ungfe, 3 griser, 50 fjærfe.
1965 Norske garder, Østfold: Innmark 270 dekar, produktiv skog 1500 dekar. Annen utmark 500 dekar. 1 hest. Kornproduksjon og frøavl.
1983 Norske garder, Østfold: Innmark 270 dekar, produktiv skog 1500 dekar. Annen utmark 500 dekar.
Utveier og eiendomsgrenser
Utveien for gården går i dag nordover forbi Riggesum og Foss. På kart 1775 går veien sørover forbi Søstura gjennom Østre Bøler til Kjos. På Jægerkorpskart 1804 går en vei gjennom Østre Bøler til Kjos i tillegg til en vei sørover til Bjerkebakke og Fjerdingen. Fra Bøler går også en vei østover til Levorstad.
Østre Krok Nordstua har grenser mot nabogårdene Riggesum og Grimsrud i nord og Vestre Krok i vest mot Østre Krok Sø i sør.
Bygninger
Hovedbygning bygd 1845
Stabbur bygd 1845
Bryggerhus bygd 1845
Driftsbygning 1948 (Den gamle var fra 1866)
Husmannsplasser og fradelte eiendommer
Folkene på gården
1843 Krog Østre blir delt i to like store deler, nemlig lnr 70a og lnr 70b.
1843-1877 Christopher Guldbrandsen (1800-1877) ble tildelt den nordre del. (Nordstua) lnr 70b, senere gnr 49 bnr 2. Thorer Gulbrandsen Krog tildeles søndre del (Søstua). lnr 70a, senere gnr 49 bnr 1.
Christopher Gulbrandsens Krogh ble i 1834 gift med Johanne Christiane Pedersdatter Bærøe.
Hennes foreldre:Peder Fredriksen Bærøe og hustru Olea Larsdatter Randby fra Huul (1776 - 1824).
Christopher og Johanne sine barn:
- Gulbrand Magnus Christophersen f. 1835
- Peder Oluf Christophersen Krogh f. 1838
- Gustav Henrik Christophersen Krogh f. 1839
- Lars Landbye Christophersen Krogh f. 1841
1865 Folketelling Krog Østre lnr 70b. Christopher Gulbrandsen, er gårdbruker og 66 år født i Hobøl og bor sammen med sin hustru Johanne Kr. Pedersdatter 67 år. De har to hjemmeværende sønner Gustav 27 år og Lars 25 år. Sammen med familien bor:
- Hans Edvard Johannesen tjener 20 år
- Kristian Einarsen dagarbeider 28 år
- Ingeborg Johannesdatter tjenestepike 28 år fra Våler.
1877 Christopher Gulbrandsen Krogh døde og ble begravet på Mari Vassausedag.
1884 Gustav Henrik Krogh (1839 - 1914) 8/5 Pb 16-76 Krog Østre lnr 70b, fikk skjøte fra Magnus Krogh, Peder Oluf Krogh og Lars Landbye Krogh. Disse var alle myndige og eneste arvinger etter foreldrene Christopher Gulbrandsens Krogh og Johanne Christiane Krogh. Gårdens ureviderte skyld var 7 dr 2 ort 12 sk og reviderte skyld er 7 dr 1 ort 16 sk for lnr 70b. Gustav Henrik Krogh var allerede før eier av 1 fjerdedel av eiendommen og ble ved dette skjøte eier av hele gården. Salget omfattet altså 3/4 av hele eiendommen. Verdien av hele eiendommen ble satt til 20000 kr, dvs. 3/4 av eiendommen ble 15000 kr.
Gustav Henrik Krogh overtok følgende heftelser på gården: 1) Obl. fra Christopher Gulbrandsen til Hypothekbanken for 1300 spdr, dat. 21/2 1862. 2) Kontrakt vedr. artillerihest
dat 14/3 1873. 3) Obl.fra Gustav Henrik Krogh til Emil Halvorsen Riggesem for 12000 kr dat 25/3 1884. 4) Obl. fra G.H.K. til P.O. Krogh for 6000 kr dat. 11/6 1884.
Alt tinglest.16/6 1884. Attest som viser Christopher Krogs arvinger tl 4/8 1884 Pb 16-87
Gustav Henrik Krogh ble gift med Hilda Othilia Mathisdatter Børsum (1856 -1952) Ås.
Gustav Henrik og Hilda Othilia sine barn:
- Johanne Christiane Henriksdatter Krogh f. 1885
- Kristofer Mathias Henriksen Krogh (1886-1948)
- Ragnhild Mathea Henriksdatter Krogh f. 1888
- Gulbrand Magnus Henriksen Krogh f. 1889
- Peder Oluf Henriksen f. 1891
1884 Gustav Henrik Krog tok opp et lån. tl 16/6 Pb 16-76 obl. fra Gustav Henrik Krog til Emil Halvorsen Riggesem for 12000 kr.
1884 Peder oluf tok opp lån fra faren. tl 16/6 Pb 16-76 obl fra G. H. Krog -P. O. Krog for 6000 kr.
1891 Folketellingen f1. januar viser følgende: På Krogh Ø. gnr 49/2 bodde Gustav Henrik Kristoffersen Krogh som var gårdbruker og eier. Sammen med hans hustru Hilda Othilia Mathisdatter Krogh bodde deres fire barn: Johanne Kristiane, Kristofer Mathias, Ragnhild Mathea, og Gulbrand Magnus. Sammen med familien bodde:
- Karl Edvin Kristensen f. 1872 Han var ugift gårdsarbeider fra Skiptvet
- Karen Helene Olsdatter f. 1872, ugift tjener, kreaturstell fra Hobøl
- Kaia Laurentzie Olsdatter f. 1870 ugift tjener, husstell fra Garder
- Lina Marie Mathisdatter, Børsum f. 1852 ugift besøkende lærerinne fra Ås
- Harald Emil Mathisen, Børsum, f.1850 logernde ugift snekker
1900 Folketelling viser[1]: Gustav Henrik Kristoffersen Krogh som var gårdbruker og eier. Sammen med hans hustru Hilda Othilia Mathisdatter Krogh bodde deres fem barn: Johanne Kristiane, Kristoffer Mathias, Ragnhild Mathea, Gulbrand Magnus og Peder. Sammen med familien bodde:
- Anna Karlsdatter f.1881 ugift tjenestepike fra Spydeberg
- Aksel Hansen f. 1880 Ugift tjenestegutt fra Kristiania som bodde i Drengestuebygningen.
- Emanuel Bertsen f. 1883 Ugift tjenestegutt fra Sande. Jarlsberg.
1910 Folketelling[2]: Gustav Henrik Kristoffersen Krogh som var gårdbruker og eier. Sammen med hans hustru Hilda Othilia Mathisdatter Krogh bodde fire barn: Johanne Kristiane, Ragnhild Mathea, Gulbrand Magnus og Peder. Sammen med familien bodde:
- Karsten Kjos f. 1898 ugift pleiesønn fra Ås. Forsørger var sjømaskinist.
- Thore Johannesdatter f. 1861 ugift budeie fra Vinger.
- Karoline Haug f.1883 Ugift sypike fra Spydeberg
- Kristian Sandaker f. 1892 Ugift tjener og jordbruksarbeider. Bodde i drengestuebygningen.
1914 -1917 Hilda Krogh (1856 - 1952) er blitt enke og sitter i uskiftet bo. tl 5/12 Pb 25-296 Krog Østre gnr 49/2, erklæring fra Gustav Henriks arvinger som samtykker i at moren enken Hilda Krogh kan sitte i uskiftet bo.
1917 Kristoffer Mathias Krogh (1886-1948) overtok gården etter sine foreldre. tl 6/2 Pb 25-362 Krog Østre gnr 49/2, Skjøte fra Hilda Krogh til sønnen Kristoffer Krogh for 71000 kr, hvoriblandt løsøre for 8000 kr. Selger fikk beboelsesrett mot årlig avgift 200 kr. Kristoffer ble i 1914 gift med Klara Eise f. 1887 Bixland, Hobøl, Tomter.
Kristoffer og Klara sine barn:
- Hilda Karen Antonie Krogh f. 1915 gift med Holan, til Stabekk.
- Henrik Anton Krogh (1916-1983)
- Kristian Magnus Krogh f. 1919
1920 Folketelling viser[3]: Kristoffer Krogh som var gårdbruker og eier. Sammen med hans hustru Klara bodde tre barn: Hilda, Henrik og Kristian. Sammen med familien bodde også:
- Elfrida Janson f. 1898 ugift budeie fra Sverige
- Hilmar Karlsen f. 1898 ugift gårdsarbeider fra Hobøl
- Hilda Krogh f. 1856 enke og levde av sin formue.
- Johanne Krogh f. 1885 hennes ugifte datter drev med husarbeid.
- Ragnhild Krogh f. 1888 Hilda sin ugifte datter drev med husarbeid.
1948 Henrik Krogh (1916-1983) overtok gården etter sin far Kristoffer Krogh
1953 Henrik Krogh kjøper Sagbakken gnr 49/4 med tillegg gnr 48/5 Brånan (en gammel plass under Bøhler) fra Emil Kongsten. Henrik bruker denne eiendom sammen med
Krog Østre gnr 49/2. (se Sagbakken)
Kilder
Fotnoter
- ↑ 1900 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/37017/360
- ↑ 1910 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/36361/383
- ↑ 1920 Folketelling https://media.digitalarkivet.no/view/73668/3536