Agnar Ellefsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 24. juli 1961, utsnitt av omtale av Agnar Ellefsen ved hans 70-årsdag.
Agnar Ellefsen og kona er gravlagt på Ris kirkegård (urnelund) i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Agnar Marian Ellefsen (født 25. juli 1891 i Trondenes, død 21. mars 1973) var telegrafbestyrer.

Han var sønn av politibetjent Fredrik Mathias Ellefsen og Severine Jacobine Ellefsen, f. Ross. Familien bodde på Gangsås, noe slekta hadde gjort «helt siden reformasjonstiden», ifølge Ellefsen. Familien flytta seinere til Ålesund, og han tok eksamen artium i 1911 ved Ålesunds offentlige høiere almenskole.

Ellefsen jobbet hele livet i Telegrafverket; ble først assistent i Trondhjem i 1912 og Kristiania i 1913 før han tok «det høiere telegrafkursus». Han kunne nå bli fullmektig, først i Bodø i 1916 og Haugesund i 1918. I juli 1919 begynte han i sin endelige stilling, da han tok over etter Peter Veflingstad som bestyrer av telegrafen i Gjøvik samt Vestopland Telefonanlegg. Telegrafen hadde være statlig og telefonen kommunal; statlig overtakelse skjedde i 1921.

I juni 1927 ble han gift med Kathrine Lomsdalen (1904-1997), og de fikk en sønn og en datter. Ellefsen og familien bodde i Trondhjemsvegen 33.

Han ble viseformann i Telegrafbestyrernes forening fra 1935 til 1939, men fra 1941 til 1945 var han fjernet fra sitt arbeid av okkupasjonsmakta. Han ble imidlertid formann i Gjøvik Sparebanks kontrollkomité i 1943. Av andre verv kan nevnes desisor i Oplandske damskipsselskap fra 1955. Ellefsen hadde også blitt frimurer i Bodø, som bror av losje 17 Midnattsol. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927.

Ellefsen var først arrestert 23. september 1941 i Lillehammer, ble satt på Møllergata 19 tre dager seinere og deretter på Grini fra oktober 1941 til mars 1942. Han ble arrestert igjen i januar 1944, satt på Bredtveit og deretter Berg fra februar til juli. Han returnerte som telegrafbestyrer etter krigen, og kunne pensjonere seg etter hele 42 år i stillingen. Da han døde i 1973, ble han gravlagt på Ris i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker